Velg språk

  • A+

    Hvordan endre størrelse på nettsidene

    Hold Crtl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

STERK VERDISTIGNING

God oppgang i aksjemarkedene ga Statens pensjonsfond Norge en avkastning på 15,7 prosent i 2013. Det er det beste resultatet siden 2009.

Grafikk: Forvaltning SPN, mindre frykt i markedene

 

Kapitalen i Statens pensjonsfond Norge økte i 2013 med 22,6 milliarder kroner, etter at forvaltningskostnadene på 139 millioner kroner er trukket fra. Det ga en prosentvis avkastning på 15,7 prosent for Statens pensjonsfond Norge i 2013 (før fratrekk av forvaltningshonorar). Det er den tredje høyeste årsavkastningen i fondets historie. Markedsverdien av Statens pensjonsfond Norge var ved utgangen av året på 167,8 milliarder kroner.

Den økonomiske krisen i Europa kom i løpet av 2013 mer i bakgrunnen, og investorenes optimisme og risikovilje økte. Hovedbildet har vært meget høy verdistigning i aksjemarkedene og solid avkastning på kredittobligasjoner.

 

Totalporteføljen

Avkastningen for totalporteføljen var 15,7 prosent i 2013, mens referanseindeksen oppnådde en avkastning på 16,6 prosent.

Aksjeandelen i Statens pensjonsfond Norge var ved utgangen av 2013 på 62,6 prosent. Ved inngangen til året var aksjeandelen 62,5 prosent. Høyere avkastning for aksjeporteføljen enn for renteporteføljen har dermed opprettholdt aksjeandelen, selv om det i 2013 ble overført 6,5 milliarder kroner fra aksjeporteføljen til renteporteføljen. Overføringen ble gjort for å bringe aksjeandelen tilbake til 60 prosent i tråd med mandatets bestemmelse om rebalansering.
Avkastningen for Statens pensjonsfond Norge var 0,9 prosentpoeng svakere enn referanseindeksens avkastning i 2013. Det var lavere avkastning for aksjeporteføljen sammenlignet med aksjereferanseindeksen som forårsaket dette, med et bidrag til differanseavkastningen på -1,2 prosentpoeng. Høyere avkastning for renteporteføljen enn rentereferanseindeksen bidro med 0,3 prosentpoeng.

Last ned årsrapporten 2013 og les artikkelen i sin helhet.

 

VIKTIG VED VURDERING AV DIFFERANSEAVKASTNING

Differanseavkastning (meravkastning/mindreavkastning) vurderes i forhold til avkastningen av en referanseindeks.

Ved en vurdering av oppnådd differanseavkastning er det viktig å være klar over at en portefølje ikke nødvendigvis vil kunne oppnå samme avkastning som sin referanseindeks selv om den forvaltes mest mulig indeksnært.

Ved passiv forvaltning (indeksnær forvaltning) vil det påløpe transaksjonskostnader når innholdet av verdipapirer i de underliggende referanseindeksene endres, når rebalansering av referanseindeksen endrer vektene mellom aktivaklasser og når det eventuelt besluttes endringer i investeringsstrategien.

Dessuten vil en større andel av forvaltningskostnadene være uavhengig av forvaltningsformen. Dette gjelder først og fremst kostnader knyttet til eieroppfølging, kontroll, avkastningsmåling, prising av porteføljen, risikomåling og risikostyring, regnskapsføring, juridiske prosesser knyttet til motparter og avtaleinngåelser, samt alle tilordnede systemkostnader.

På den annen side vil det være mulig å oppnå utlånsinntekter fra verdipapirer i porteføljen uavhengig av om porteføljen forvaltes aktivt eller indeksnært. Det er imidlertid en aktiv beslutning om det skal foretas utlån av verdipapirer.