Velg språk

  • A+

    Hvordan endre størrelse på nettsidene

    Hold Crtl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Du er her:

JEVN OPPGANG I AKSJEMARKEDET OG LAVERE KREDITTPREMIER

Aksjemarkedet hadde i 2017 en jevn oppgang uten store svingninger, mens kredittpremiene fortsatte nedgangen. Både aksjemarkedet og kredittmarkedet var dermed preget av lav volatilitet.

Totalporteføljen
Avkastningen for totalporteføljen var 13,2 prosent i 2017. Det var 0,5 prosentpoeng bedre enn referanseindeksen.

Kapitalen i Statens pensjonsfond Norge (SPN) økte i 2017 med 28,1 milliarder kroner til 240,2 milliarder kroner etter at forvaltningskostnadene på 166 millioner kroner er trukket fra. Avkastningen for 2017 ble 13,2 prosent for SPN (før fratrekk av forvaltningshonorar). Det var 0,5 prosentpoeng bedre enn referanseindeksens avkastning.

Folketrygdfondet har i sin strategiske plan for forvaltningen av SPN beskrevet tre ulike hovedstrategier: aksjeforvaltning, renteforvaltning og avledede strategier. Aksjeforvaltningen bidro med 0,09 prosentpoeng til SPNs differanseavkastning, mens renteforvaltningen bidro med 0,31 prosentpoeng. Avledede strategier, i hovedsak verdipapirutlån og likviditetsforvaltning, ga et samlet bidrag til avkastningen til SPN på 0,06 prosentpoeng. Aksjeandelen til porteføljen og referanseindeksen har vært om lag like stor, og aktivaklasseallokering har derfor ikke vært en kilde til differanseavkastning.

Ved utgangen av 2017 var aksjeandelen i SPN 64,5 prosent (se figur 7). Oppgangen i aksjeandelen fra 61,1 prosent ved inngangen til året skyldes større økning i markedsverdi for aksjeporteføljen enn for renteporteføljen i 2017.

Forvaltningskostnadene for SPN på 166 millioner kroner i 2017 var noe ned fra 172 millioner kroner i 2016. Dette skyldes i hovedsak at 2016 var preget av engangsutgifter knyttet til pensjonsordning. Kapitalen til SPN har økt i 2017, og kostnadene målt i antall basispunkter har dermed blitt redusert fra 8,6 basispunkter i 2016 til 7,4 basispunkter i 2017.

Verdensøkonomien
Det globale vekstbildet ble sterkere enn ventet i 2017, og markedets gjennomsnittlige anslag for global BNP-vekst ble gjennom året oppjustert til i overkant av 3,5 prosent.

En rekke usikkerhetsfaktorer ved starten av 2017, som Trumps trusler om handelskrig og de mange valgene i Europa, fikk ikke negative utslag for veksten. Den økte spenningen mellom USA og Nord-Korea påvirket heller ikke veksten i verdensøkonomien negativt. Forventningene, fra markedet for fremtidige renter, ved begynnelsen av året om at rentenivået ville stige slo heller ikke til, og vi så historisk flate rentekurver i USA.

Det økonomiske oppsvinget i USA fortsatte i 2017, med fallende arbeidsledighet og god vekst i økonomien, mens prispress og lønnsvekst lot vente på seg. Den amerikanske sentralbanken satte opp renten tre ganger i løpet av året, og styringsrenten lå på 1,5 prosent ved slutten av 2017. Den amerikanske sentralbanken varslet også starten på en mindre ekspansiv finanspolitikk med nedbygging av bankens beholdning av obligasjoner. Balansen ble bygget opp etter finanskrisen og nådde en topp i slutten av 2014 på i underkant av 4,5 billioner USD. Økningen i amerikanske markedsrenter etter Trumps valgseier i 2016 korrigerte seg utover i 2017, og 10-årsrenten endte året på 2,4 prosent, noen få basispunkter lavere enn ved inngangen til året.

I Europa falt arbeidsledigheten noe, men det er fremdeles ledig kapasitet og lav lønnsvekst. Inflasjonen ble liggende under målet til den europeiske sentralbanken ECB) hele året. Europeisk økonomi var preget av stabil og moderat vekst, og årsveksten for BNP for 4. kvartal var på 2,7 prosent. Ved slutten av året signaliserte ECB en kursendring i sin ekspansive pengepolitikk, med september 2018 som en foreløpig sluttdato for oppkjøpsprogrammene som ble satt i gang etter finanskrisen. Oppkjøpsprogrammet til ECB har ført til at størrelsen på sentralbankens balanse økte markert etter finanskrisen. I 2017 steg oljeprisen fra 58 til 67 dollar fatet, noe som er positivt for norsk økonomi på kort sikt. Veksten i boligpriser i Norge stoppet opp i 2017, drevet av økt tilbud og strammere regulering av låneopptak for privatpersoner. Priser på leiligheter i Oslo falt mest. Myndighetene er fremdeles bekymret for husholdningenes gjeldsbelastning hvis korreksjonen i boligprisene blir for stor. I Norge var det også bekymring rundt den sterke veksten i forbrukslån. En slik vekst kan innebære en trussel mot den finansielle stabiliteten.

 

Last ned årsrapporten 2017 og les artikkelen i sin helhet.