Velg språk

  • A+

    Hvordan endre størrelse på nettsidene

    Hold Crtl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Du er her:

Bevar tilliten til markedsplassen!

- Vi må ikke la høyhastighetsalgoritmer ødelegge for alminnelig handel på Oslo Børs, skriver adm. direktør Olaug Svarva og sjefjurist Christina Stray i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv.

- Vi må ikke la høyhastighetsalgoritmer ødelegge for alminnelig handel på Oslo Børs, skriver adm. direktør Olaug Svarva og sjefjurist Christina Stray i et debattinnlegg i Dagens Næringsliv.

Nedenfor gjengis et debattinnlegg som stod på trykk i Dagens Næringsliv 25. januar 2012 (- men i en noe forkortet versjon i avisen):

Bevar tilliten!

Vi må ikke la høyhastighetsalgoritmer ødelegge for alminnelig handel på Oslo Børs. Fortsatt er det mulig å unngå de mest negative konsekvensene vi har sett i andre finansmarkeder.

Av adm. direktør Olaug Svarva og sjefsjurist Christina Stray i Folketrygdfondet

Aksjemarkedene har gjennomgått en enorm utvikling de siste årene. Vi har fått nye måter å handle på og vi har sett fremveksten av flere nye markedsplasser og en fragmentering av handelen. Økt konkurranse har ført til betydelig lavere kurtasje, men har samtidig gjort det vanskeligere å holde oversikt.

Vi må unngå en utvikling som kan gi svekket tillit til det norske kapitalmarkedet, og dermed redusert tilgang på kapital for virksomhetene.

Folketrygdfondet er en av de største aktørene i det norske finansmarkedet med en andel på ca 4,3 prosent av markedsverdien på Oslo Børs. Vi er en langsiktig investor, og ser at god avkastning på lang sikt er avhengig av at vi har velfungerende, legitime og effektive markeder.

Frem til 2007 og gjennomføringen av det såkalte MiFiD direktivet i norsk rett var det børsmonopol. Meglerne måtte være medlemmer for å handle på Oslo Børs, og inntil slutten av 1990-tallet måtte de også være fysisk til stede – ha et såkalt sete - på børsen. Nå ser vi en fragmentering av markedene, hvor børsens andel av handel gjennom handelssystemer er redusert til 70 prosent, og økt bruk av ny handelsmetodikk med algoritmehandel, direkte markedsadgang (DMA), "smart order routing" og høyhastighetsordre (HTF) som alle innebærer forskjellige former for elektronisk handel på grunnlag av meget hurtige vurderinger og gjennomføring av ordre.

Muligheten for å handle elektronisk er i seg selv bra, fordi det gir investor flere valg. I Folketrygdfondet gjennomfører vi handler både gjennom meglere og direkte markedsadgang, og vi mener det er positivt med priskonkurranse. Problemet er slik vi ser det, fremveksten av høyhastighetsordre. Dette er lynkjappe algoritmer som styrer massive ordreinnleggelser og dertil kanselleringer, og som ikke har eksponering utover en dag. Fortjenesten ligger i ulik prising på markedsplassene, og er uavhengig av selve investeringsobjektet. Det følger ingen ny kapital med denne type handel, og den bidrar etter vår erfaring ikke til forbedret likviditet. Slik markedsadferd er kun med på å skape store datamengder og vanskeliggjør oversikt i markedet.

For tilsynsmyndighetene er det krevende, men viktig, å sanksjonere uheldig og ulovlig markedsadferd. Det engelske finanstilsynet, FSA, har ved flere anledninger gått til rettslige skritt for å hindre eller straffe selskaper som forestår høyhastighetshandler. Enkelte har fremholdt at en løsning kan være å kreve gebyr for større kanselleringer av ordre, krav til størrelse på ordre, eller innføre annen form for sanksjonering som i praksis gjør det økonomisk uinteressant å utføre slike handler.

Oslo Børs er en forholdsvis liten børs, men har en sterk posisjon innen energisektoren. Det er et kvalitetstegn å være notert på Oslo Børs, og børsen er en viktig møteplass mellom investorer med kapital og selskaper med kapitalbehov.

Selv om både Oslo Børs og andre markedsplasser hver for seg er pålagt markedsovervåking, vil ingen av dem i dag ha mulighet for fullstendig oversikt. Skadelig markedsadferd kan fremstå som normale handler på den enkelte markedsplass, mens en samlet oversikt kunne ha avslørt skadelig adferd. I utgangpunktet har Finanstilsynet tilgang til all markedsinformasjon, men ikke nødvendigvis i realtid, slik Oslo Børs hadde tidligere. Endringer i infrastrukturen gjør derfor at man må tenke nytt og vurdere om Finanstilsynet i større grad bør ha tilgang til realtidsinformasjon, eller om deler av markedsovervåkingen kan utføres av uavhengige institusjoner som får slik informasjon.

Vi mener at det norske kapitalmarkedet fungerer tilfredsstillende i dag, men at det er enkelte utviklingstrekk som er lite ønskelig. Det er viktig å opprettholde tilliten til det norske kapitalmarkedet. Derfor må vi ikke la høyhastighetsalgoritmer ødelegge for alminnelig handel. Myndighetene må ha de verktøy som er nødvendige for å gjennomføre tilsyn og overvåking. I denne sammenheng er rammevilkårene viktige, men det er også viktig at skadelig adferd sanksjoneres og at egnede saker bringes for domstolene.

I EU pågår et stort arbeid med å reformere reguleringen av kapitalmarkedene. Dette får betydning også i Norge, men det er samtidig viktig at myndighetene tar hensyn til de lokale særtrekk som finnes i vårt marked. På mange områder ligger vi etter de store finansmarkedene når det gjelder fragmentering og bruk av ny handelsmetodikk. Det er en fordel. Tar vi nødvendige grep nå, kan vi fortsatt unngå å erfare de mest negative konsekvensene fra andre finansmarkeder.