Velg språk

  • A+

    Hvordan endre størrelse på nettsidene

    Hold Crtl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Du er her:

Evig eufori i obligasjonsmarkedet?

Det er "eufori" som best beskriver stemningen i obligasjonsmarkedet nå. Vil det vare, spør viseadm. direktør Lars Tronsgaard i et innlegg i Dagens Næringsliv 8. januar 2013.
Her er innlegget i sin helhet:

 
Trenger kjøreregler
 
Ved inngangen til 2013 er det "eufori" som best beskriver stemningen i obligasjonsmarkedet. Vil opprømtheten vare?
 
La det være sagt med en gang: Også i Folketrygdfondet gleder vi oss over høy avkastning i markedet for kredittobligasjoner. Vi har tro på obligasjoner som en viktig finansieringskilde for næringslivet, og vi ser på kredittobligasjoner som en attraktiv investeringsklasse.
 
Vi vet samtidig at kredittobligasjonsmarkedet som andre markeder har sin risiko. Både bedriften som låner og investoren som gir lån, må være klar over obligasjonsmarkedets egenart. Spørsmål vi mener det kan være grunn til å stille i dagens noe opphetede marked, er om alle aktører er innforstått med at høy avkastning også innebærer høy risiko. Dette stiller særlige krav til både tilretteleggere og meglere når det gjelder salg og markedsføring av slike investeringer.
Slik vi ser det, er to store problemer i obligasjonsmarkedet i dag at prisingen er lite oversiktlig og at annenhåndsmarkedet er lite likvid.
 
Sammenlignet med et mer likvid aksjemarked er det ikke en like effektiv kursfastsettelse for kredittobligasjoner. For store, institusjonelle investorer kreves det derfor betydelige ressurser for å prise porteføljen. Mindre investorer vil på sin side trolig ha problemer både med å vite hva som er riktig kurs ved kjøp og salg og med å bedømme verdien av porteføljen til en hver tid.
Det største forbedringspotensialet for obligasjonsmarkedet ligger etter vår mening i å løse disse utfordringene. Flere toneangivende markedsaktører og institusjoner er opptatt av dette, og Folketrygdfondet er også beredt til å bidra. I 2013 bør vi se fremgang i arbeidet for å etablere bedre prisfastsettelse av kredittobligasjoner.
 
Bedre prisingsmekanismer vil trolig også bidra til et mer velfungerende annenhåndsmarked. Det igjen vil gjøre obligasjonsmarkedet mer robust i urolige tider og også mer interessant som langsiktig finansieringskilde.
 
Generelt må bedriften som låner penger i obligasjonsmarkedet, være seg bevisst at dette er et marked der likviditeten har variert mye over tid. Bedriften må derfor tenke annerledes enn når den finansierer seg ved hjelp av banklån. Mens bankene har sentralbanken bak seg som "lender of last resort", vil obligasjonsmarkedet i større grad tørke opp som finansieringskilde i urolige tider. Bedriftene bør derfor ha tilstrekkelige likviditetsbuffere med seg for å klare seg gjennom perioder med markedsuro.

For investoren er det stor forskjell på det å være obligasjonseier og det å være aksjeeier. Så lenge bedriften som har tatt opp obligasjonslånet betaler sine renter og avdrag, er det ingen grunn til kontakt mellom partene. Obligasjonseieren vil ha nytte av å følge utviklingen i selskapet for å ivareta sine finansielle interesser, men en mer aktiv rolle vil obligasjonseieren først spille hvis bedriften får problemer med lånebetingelsene. Normalt vil det da bli innkalt til et obligasjonseiermøte der det stemmes over forslag til løsninger.

Folketrygdfondet avgir stemme på alle obligasjonseiermøter vi blir innkalt til, og vi deltar i såkalte obligasjonseierkomitéer i forkant av slike møter. Her vil vi legge særlig vekt på prinsippet om likebehandling av obligasjonseierne, og vi vil søke etter løsninger som i størst mulig grad sikrer verdier og videre drift i virksomheten.

Et annet bærende prinsipp for oss som ansvarlig investor er at de rettighetene som fremgår av låneavtalen, skal følges. Det kan i noen tilfeller innebære at et obligasjonslån har bedre prioritet enn et annet. En annen konsekvens kan være at aksjeeierne i en gitt situasjon taper alt, mens obligasjonseierne overtar som eiere av selskapet. Eksempelvis har Folketrygdfondet i løpet av de siste to årene blitt stor eier i to selskaper hvor vi tidligere kun var obligasjonseier.

Det er vår oppfatning at obligasjonseierne er blitt seg mer bevisst sine rettigheter, og at dette også er viktig for et velfungerende obligasjonsmarked.

Generelt ser vi mange positive trekk i det norske kredittobligasjonsmarkedet. Godt hjulpet av veksten i olje- og offshorerelaterte næringer og deres finansieringsbehov har vi fått et større og mer profesjonelt marked i Norge enn i Norden for øvrig.

De utfordringene vi startet med å påpeke, står imidlertid uløste og vil kreve ytterlige innsats. Særlig vil det være viktig at alle aktører samler seg om å:
 
etablere en velfungerende prisingsstruktur
styrke annenhåndsmarkedet
etablere gode prinsipper for utøvelse av kreditorrettigheter
 
 
Av viseadm. direktør Lars Tronsgaard, leder av Folketrygdfondets rente- og makroavdeling