Velg språk

  • A+

    Hvordan endre størrelse på nettsidene

    Hold Crtl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Du er her:

Hva skal til?

- Hva skal til for å få et større og mer stabilt kredittmarked, spør viseadm. direktør Lars Tronsgaard og peker på noen grep det er mulig å ta.

Innlegget nedenfor ble sendt debattredaksjonen i Finansavisen og ble publisert 25. juni 2014:

Kredittmarkedet – hva skal til?

Av viseadm. direktør/leder av renteavdelingen Lars Tronsgaard, Folketrygdfondet

Det finnes ingen mirakelkur for å få et større og mer stabilt kredittobligasjonsmarked. Noen grep er det imidlertid mulig å ta. Motsyklisk investeringsatferd og stabile låneavtaler er viktige stikkord.

I Norge henter bedriftene nå i størrelsesorden 10-12 prosent av sin finansiering gjennom obligasjoner. Til sammenligning utgjør kredittobligasjoner om lag tre fjerdedeler av bedriftenes finansiering i et godt utviklet kapitalmarked som det amerikanske. Her hjemme har aktiviteten i dette markedet vært økende, men fortsatt vil både utstedere og investorer ha interesse av ytterligere vekst.  

Økt aktivitet i kredittmarkedet har som kjent ført til kritiske bemerkninger, særlig knyttet til manglende transparens og likviditet. Noe av denne kritikken baseres på en misforstått sammenligning med aksjemarkedet. Fordi obligasjoner kommer til forfall, er det en innebygget likviditet i obligasjonsmarkedet. Det som er riktig i det ene markedet, er dermed ikke nødvendigvis direkte overførbart til det andre.

Det er likevel liten tvil om at det er behov for et mer aktivt annenhåndsmarked også for obligasjoner, og en rekke tiltak søker å bidra til dette. Ikke minst gjelder dette tillitsmannsordningen, gode kreditt- og markedsanalysemiljøer og  etableringen av et uavhengig prisingsinstitutt. Et åpent obligasjonseierregister ville også bidratt til større transparens og et mer velfungerende marked.

Når virksomhetene fortsatt ikke henter mer av sin finansiering gjennom kredittobligasjoner, tror vi likevel at noe av forklaringen er frykten for markedsuro. Selv om også tilgangen på bankutlån kan variere med konjunkturene, er det liten tvil om at mer forutsigbar og stabil tilgang på finansiering er viktig for å få flere virksomheter til å velge kredittmarkedet. 

Det er derfor grunn til å se også på investorenes rolle. Større innslag av motsyklisk investeringsadferd ville utvilsomt kunne bidra til å dempe svingningene, og både akademikere og praktikere viser til dette som en lønnsom forvaltningsstrategi.

Et eksempel er Statens obligasjonsfond som ble opprettet som et tiltak under finanskrisen, og som har vært forvaltet av Folketrygdfondet. I ettertid har det vist seg at dette ikke bare bidro til en viss stabilisering, men at fondets motsykliske investeringsadferd også ga god avkastning. Når fondet nå er under avvikling, viser fasiten en årlig avkastning på nærmere 8 prosent av investert kapital, tilsvarende vel 2 milliarder kroner, siden oppstarten i mars 2009.

Et annet og etter vårt syn svært viktig tiltak for å skape et mer stabilt marked er konsistente låneavtaler. I dagens kredittmarked med stor tilgang på kapital går låneavtalene for mye i utsteders favør. I det lange løp er det ikke gitt at dette er til deres beste. Trolig ville hele markedet være bedre tjent med mer balanserte låneavtaler.

En god infrastruktur, en langsiktig investoradferd og stabil utforming av låneavtaler vil være viktige bidrag til et mer velfungerende obligasjonsmarked. Til glede for både utstedere og investorer.