Velg språk

  • A+

    Hvordan endre størrelse på nettsidene

    Hold Crtl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Du er her:

Kapital som ikke flykter i krise

Det er fem år siden finanskrisen var på sitt mest akutte. Styreleder Erik Keiserud oppsummerer erfaringene fra denne tiden og fastslår at Folketrygdfondet har hatt en viktig rolle.

- Folketrygdfondet er en motsyklisk og aktiv forvalter av fellesskapets midler. Vi forvalter statlig kapital som ikke flykter i krise, sa styreleder Erik Keiserud da han onsdag 19. mars ønsket finansminister Siv Jensen og andre inviterte gjester velkomne til Folketrygdfondets årsmiddag. 

Folketrygdfondets styreleder pekte spesielt på to "stabiliseringspolitiske" mekanismer som han mener det er grunn til å tro har gitt viktige bidrag til norsk næringsliv i en vanskelig periode: Statens obligasjonsfond og rebalanseringsregelen for Statens pensjonsfond Norge. 



Vellykket og lønnsomt krisetiltak 

- Etter min mening kan det ikke være tvil om at Statens obligasjonsfond bidro til å styrke tilliten til obligasjonsmarkedet som finansieringskilde og investeringsalternativ i en vanskelig periode for norsk økonomi, sa Erik Keiserud. 

Statens obligasjonsfond ble opprettet som et krisetiltak for fem år siden, og forvaltningen ble lagt til Folketrygdfondet. Oppdraget innebar å investere opp til 50 milliarder kroner for å styrke obligasjonsmarkedets funksjonsmåte. 

- I tillegg til at vi har bidratt til et vellykket tiltak mot finanskrisen, har plasseringsaktivitetene gitt god avkastning for staten. Fondet var et krisetiltak og er nå under avvikling. Når vi gjør opp status, ser vi at den årlige avkastningen på disse obligasjonsinvesteringene ble 7,9 prosent. Det er mer enn det dobbelte av statens finansieringskostnader i perioden. Redningsaksjonen har vært lønnsom for staten, for markedsaktørene og for fellesskapet, oppsummerte Erik Keiserud. 



Tjente på å gå mot strømmen 

- Regelverket for Statens pensjonsfond Norge fastslår at ved store markedsbevegelser skal vi selge den aktivaklassen som har gått bra og kjøpe den aktivaklassen som har gått dårlig. Under kriser betyr det at vi selger statsobligasjoner og kjøper aksjer. Siden 2008 har vi rebalansert Statens pensjonsfond Norge seks ganger, i snitt én gang i året. Vi har kjøpt aksjer for til sammen 24 milliarder kroner i perioder med markedsuro, og solgt aksjer for 21 milliarder kroner etter en pen oppgang. I tillegg til at denne motsykliske adferden bidrar til å stabilisere markedet, har det å gå mot strømmen hevet verdien på Statens pensjonsfond Norge med 11 milliarder kroner sammenliknet med om vi ikke hadde rebalansert, sa Folketrygdfondets styreleder Erik Keiserud.