Velg språk

  • A+

    Hvordan endre størrelse på nettsidene

    Hold Crtl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Du er her:

Krevende balansekunst

Anerkjente økonomer peker på at Norge står godt rustet til å møte nedgangstider. En stor statlig sparebøsse og konsumentenes lånemuligheter trekkes frem som stabilisatorer når lave oljepriser og økende arbeidsledighet preger nyhetsbildet. Men det er en kunst å balansere kortsiktig stimulans opp mot langsiktig verdiskaping i en uoversiktlig verden med sterke interessegrupper.

Kronikk av sjeføkonom Thomas Ekeli og finansanalytiker Joakim Kvamvold i Dagens Næringsliv 12.04.16

Oljeprisfallet har gitt økt oppslutning om produktivitetsfremmende tiltak. I en ny hverdag med mindre oljepenger til å smøre økonomien skal tiltakene legge et langsiktig grunnlag for lønnsomme bedrifter og arbeidsplasser. Samtidig har nedgangen i oljeinvesteringene styrket argumentene for lempelser i offentlig pengebruk og pengepolitikk for å stimulere etterspørselen på kort sikt.

En populær karikatur av stabiliseringspolitikken er at myndighetene gjennom statsbudsjettet og rentesettingen kan bruke gass eller brems for å holde riktig tempo – ikke så høy fart at motoren overopphetes (med stigende konsumpriser og boligpriser som konsekvens) eller så lav fart at motoren kjøles ned og fusker (med arbeidsledighet og nedgangstider som resultat).

En annen viktig balansegang, men som får mindre offentlig oppmerksomhet, er knyttet til nyansene i stabiliseringspolitikken: Hva er riktig hastighet, hvor mye gass bør man gi, og hvor lenge varer tanken? Gir gassbruken også negative effekter, for eksempel i form av gradvis redusert motorytelse eller ekstern forurensning?

En ekspansiv politikk søker i praksis å fremskynde etterspørsel fra framtiden til i dag. Større offentlig pengebruk i dag gir mindre handlingsrom i morgen. Rentekutt for å stimulere gjeldsfinansiert etterspørsel i dag etterlater en større gjeldsbyrde i morgen.
Om det reduserte finansielle handlingsrommet i morgen er en pris verdt å betale, avhenger kritisk av hva slags effekter vi får av den økte etterspørselen i dag. Blir økonomien mer robust eller mer sårbar?

Hvis det fra publikums side er stor usikkerhet og frykt for hva framtiden vil bringe, er det mye å vinne på en politikk som kan demme opp for en negativ og selvforsterkende spiral med nedgang i produksjon, sysselsetting og boligpriser. I en periode hvor privat sektor må konsolidere og nedbetale gjeld, kan offentlig etterspørsel bygge en bro og bidra til at arbeidsledigheten ikke stiger og biter seg fast på et høyt nivå. Stimulans til økte investeringer med god lønnsomhet vil også bidra til høyere produktivitetsvekst og en styrket gjeldsbetjeningsevne senere.

Det vil derimot gi grobunn for vesentlig større problemer hvis husholdninger som allerede har en høy gjeldsbyrde fyres opp til lånefinansiert konsum eller lånefinansierte investeringer med dårlig avkastning.

Tilsvarende er det fare for at en lengre periode med svært lave renter vil undergrave økonomiens langsiktige vekstevne. Banker får da sterkere insentiv til å rullere finansiering til dårlige formål framfor å ta tap og kanalisere ny kreditt til prosjekter med framtiden foran seg.

Lave renter lenge bidrar også til å by opp prisen på fast eiendom og finansielle aktiva. I neste omgang kan dette gi økt risiko for større prisfall og en langvarig nedgangsperiode.

Man kan heller ikke utelukke risikoen for at eksperimentell pengepolitikk (som for eksempel negative renter og storstilte kjøp av verdipapirer) kan virke mot sin hensikt. Et mulig utfall er at publikum mister tilliten til myndighetenes styringsevne og nedjusterer sine langsiktige inntektsforventninger.

Konjunkturpolitikk har altså en viktig rolle, forutsatt at man har en nyansert bruk av gasspedalen og bremser i gode tider for å ha kapasitet til å gi gass i dårlige tider. Det er samtidig grenser for hvor mye etterspørselsstimulans man kan vente av et enøyd fokus på gasspedalen. Kortsiktig etterspørselsstimulans må gå sammen med tiltak som styrker vekstevnen på lengre sikt. Motoren må overhales til å bli mer effektiv, med høyere kapasitet og mindre drivstofforbruk. Det er enda mer krevende enn å trå på gasspedalen.