Velg språk

  • A+

    Hvordan endre størrelse på nettsidene

    Hold Crtl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Du er her:

Kronikk: Bærekraft krever skjønn

Interessen for bærekraftige investeringer øker, både blant myndigheter, investorer, selskaper og vanlige sparekunder. Vi synes det er bra, men hvordan avgjør man om et selskap man vil investere i er bærekraftig eller ikke? Snarveier kan lett bli blindveier, selv om intensjonen er den aller beste. Det skriver Nils Bastiansen og Tine Fossland i en kronikk i Dagens Næringsliv.

Vi er opptatt av ansvarlige og bærekraftige investeringer fordi vi mener at selskaper som driver bærekraftig er morgendagens aksjevinnere. Vårt mandat er nettopp å finne aksjevinnerne og sikre god avkastning på fellesskapets sparepenger i det lange løp. Slik vi ser det, er god avkastning på lang sikt avhengig av bærekraftig utvikling i økonomisk, miljømessig og samfunnsmessig forstand.

I de senere årene har bærekraft utviklet seg til en mer målbar størrelse for investorer. Dette er en positiv utvikling. Pålitelig, kvantitativ informasjon er nødvendig for at investorer skal ta gode investeringsbeslutninger. For eksempel trenger vi oversikt over selskapers utslipp av klimagasser.
Selskaper med lavere CO2-utslipp enn konkurrentene kan for eksempel være mer ressurseffektive. Hvis de bruker mindre drivstoff enn sine konkurrenter, er jo det både bra for miljøet og penger spart for selskapet. Vinn-vinn.

Dessverre er det ikke alltid så enkelt. Man kan ikke alltid telle seg frem til det mest bærekraftige selskapet, og bærekraft alene er ikke nok for at en investering skal være god.

Ett eksempel er bilprodusenter. Det er ikke en selvfølge at en produsent av elbiler i dag slipper ut mindre CO2 enn en produsent av biler med forbrenningsmotorer gjør. Grunnen er at elbilene må lades. Hvor miljøvennlig det er, kommer an på energimiksen i landet der elbilen kjøres. I Norge, hvor vi kan lade elbilen med strøm produsert ved vannkraft, forbindes lading med lave utslipp. I et land hvor kullkraftverk produserer mye av strømmen, blir klimapåvirkningen fra lading større. Likevel er de fleste enige om at elbilen er viktig for å nå verdens klimamål. Dermed ser vi at kvantitative størrelser (som utslipp av klimagasser) er nødvendig, men ikke tilstrekkelig for å identifisere de bærekraftige selskapene. Det er mange grunner til dette, blant annet at utslipp er et øyeblikksbilde som fokuserer på "historiske" tall. Det sier oss lite om hvordan et selskap passer inn i et lavutslippssamfunn.

Et annet eksempel er industriselskaper. Slike selskaper kan ha høye utslipp av klimagasser. For mange investorer står industriselskaper for noen av de største utslippene de har i sine porteføljer. Betyr dette at slike selskaper er klimaverstinger? Ikke nødvendigvis. For å forstå industriselskapene er det ofte nødvendig å se dem i et større perspektiv. Kanskje er det slik at det utslippsintensive selskapet lager resirkulerbart materiale som fører til betydelige CO2-besparelser for verden.

Fiskeoppdrett er et tredje eksempel. Produksjon av oppdrettslaks fører til mindre CO2-utslipp enn produksjon av kjøtt gjør. Samtidig ser man at høy forekomst av lakselus skaper utfordringer.

Eksemplene viser at bærekraft ofte er komplekst og innebærer dilemmaer og avveininger. Det kan være fristende å legge mest vekt på faktorer som er enkle å kvantifisere (som antall tonn CO2-
utslipp), men det finnes mange andre størrelser som spiller inn når man avgjør om en investering er bærekraftig, og som kan være mer vesentlige for akkurat det selskapet, enn eksempelvis CO2-utslippet.

Selv om bærekraft er viktig, må en investor vokte seg for å legge for mye vekt på ett kriterium. Å forvalte en portefølje krever at man tar inn over seg en masse informasjon. Unnlater man å ta hensyn til alle vesentlige kriterier, kan det få uheldige konsekvenser for resultatene man oppnår.

Slike dilemmaer og avveininger er en del av våre investeringsbeslutninger. I jakten på gode, bærekraftige selskap benytter vi oss av både kvantitative og kvalitative vurderinger. Vi blir godt kjent med selskapene og opptrer som en krevende eier. I mange tilfeller finnes ingen fasit på dilemmaene innen bærekraft. Det kan derfor være uheldig å redusere bærekraft til et fåtall kvantifiserbare størrelser. En slik forenkling kan få konsekvenser som ikke nødvendigvis fremmer en bærekraftig utvikling, selv med de beste intensjoner.

Kronikk i Dagens Næringsliv 21.09.17

Nils Bastiansen, direktør aksjer
Tine Fossland, senioranalytiker ansvarlige investeringer