Velg språk

  • A+

    Hvordan endre størrelse på nettsidene

    Hold Crtl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Du er her:

Økt porteføljerisiko ved populære billigfond?

Når flere velger passiv forvaltning, er det flere som tar prisingen for gitt og færre aktive som analyserer prisingen av den enkelte aksje. Mulige konsekvenser er at aksjeprisene ikke lenger reflekterer de underliggende verdiene hos selskapene eller at risikoen kan øke. Kronikk av Folketrygdfondets Joakim Kvamvold og NTNU-professor Snorre Lindset i Dagens Næringsliv.

Kronikk publisert i Dagens Næringsliv 17.10.15 av Joakim Kvamvold, finansanalytiker i Folketrygdfondet og Snorre Lindset, professor ved Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU:

Norske fondskunder strømmer til indeksfond, altså fond som er passivt forvaltet. Internasjonale studier har pekt på mulige negative konsekvenser av en slik adferd. Når flere velger passiv forvaltning, er det flere som tar prisingen for gitt og færre aktive som analyserer prisingen av den enkelte aksje. En mulig konsekvens er at aksjeprisene ikke lenger reflekterer de underliggende verdiene hos selskapene. En annen konsekvens er at risikoen kan øke.

Vi finner at denne flokkadferden foreløpig ikke har påvirket risikoen i det norske markedet.

Nobelprisvinner Harry Markowitz viste at risikoen i en portefølje med mange aksjer er lavere enn risikoen i en portefølje med få aksjer, selv om porteføljene har samme forventede avkastning. Investor får en diversifiseringsgevinst. Men jo mer de enkelte aksjeavkastningene samvarierer, jo mindre er denne gevinsten. Hvis samvariasjonen øker, så øker også risikoen.

Mange kapitalforvaltere investerer kun i aksjer som inngår i en børsindeks. Dette kan enten skyldes føringer fra kapitaleier, eller at det rett og slett er enklere å forholde seg til en mindre del av markedsplassen. Tidligere forskning på internasjonale data har pekt på at samvariasjonen mellom avkastningene til aksjer som inngår i en indeks er høyere enn for aksjer utenfor indeksen.

En vanlig forklaring er at flokkadferd blant kunder tvinger «indeksnære» fond til å kjøpe eller selge alle indeksmedlemmene samtidig. Dette samtidige kjøps- eller salgspresset på indeksmedlemmene kan føre til økt samvariasjon mellom aksjeavkastningene.

Børsnoterte fond er i forskningen også pekt på som en mulig kilde til økt risiko blant indeksmedlemmer. Børsnoterte fond handles over børs som en aksje, og de finnes også med negativ eksponering mot avkastningen på børsen.

I vår forskning tar vi for oss tegninger og innløsninger i norske indeksfond og handler i børsnoterte fond notert på Oslo Børs. Andelen indeksnært forvaltet fondskapital i Norge har økt mye det siste tiåret. Selv om vi for perioden 2009 til 2013 finner en klar samvariasjon mellom handler i børsnoterte fond og porteføljerisiko, er det imidlertid ingenting som tyder på at det er handelen i disse fondene som påvirker porteføljerisikoen.
For tradisjonelle indeksfond finner vi ingen sammenheng mellom tegning og innløsning og porteføljerisiko.

Vi peker på to mulige årsaker:

  • Andelen indeksnære forvaltede fond i det norske aksjemarkedet er trolig for lav til å gi utslag i porteføljerisikoen.
  • Institusjonelle investorer står bak mer enn 80 prosent av forvaltningskapitalen i indeksfondene. Disse investorene har ofte lang horisont på sine investeringer og bidrar ikke til flokkadferd.

    Vi mener derfor at norske kunder kan fortsette å flokke seg rundt billigfondene som investerer i det norske markedet, uten å være bekymret for at deres adferd har noen negative konsekvenser for aksjemarkedet.

En vitenskapelig artikkel over samme tema er også publisert i Journal of Economics and Finance og er en del av Joakim Kvamvolds doktorgradsavhandling.