Velg språk

  • A+

    Hvordan endre størrelse på nettsidene

    Hold Crtl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Du er her:

Utlån av verdipapirer

I Norge får utlån av verdipapirer fortsatt lite oppmerksomhet. Endringer i regelverk kan gjøre noe med dette, mener direktør Jørgen Krog Sæbø.

I et debattinnlegg i Dagens Næringsliv 10. september skriver Jørgen Krog Sæbø om denne delen av det norske kapitalmarkedet, som han mener fortjener mer oppmerksomhet enn det har fått til nå. Jørgen Krog Sæbø er direktør for treasury i Folketrygdfondet.


Jørgen Krogh Sæbø

Her er innlegget i sin helhet:

Utlån av verdipapirer smører markedet

 

Utlån av verdipapirer har det vært drevet med lenge, men i Norge får denne delen av kapitalmarkedet fortsatt lite oppmerksomhet. Kommende endringer i regelverk kan endre dette.

Av Jørgen Krog Sæbø, direktør treasury i Folketrygdfondet

Beregninger basert på tall fra EquiLend (leverandør av markedsdata for verdipapirutlån) tyder på at vi har mer å gå på her i landet: Kun rundt 11 prosent av verdiene på Oslo Børs (OSEAX) er tilgjengelig i lånemarkedet. I Sverige og Finland er tilsvarende andeler nærmere 20 prosent. I store velutviklede økonomier i Europa og Nord-Amerika er andelen enda høyere.

Utlån av verdipapirer fungerer slik at de juridiske rettighetene overføres fra en investor til en annen mot en avgift. De økonomiske rettighetene i form av kursgevinst/kurstap og utbytte beholdes imidlertid av den opprinnelige eieren.

For en stor og langsiktig investor er utlån av verdipapirer attraktivt av to grunner: Gjennomført på en forsvarlig måte er det en attraktiv kilde til risikojustert avkastning. Utlån av verdipapirer bidrar dessuten til at vi får et mer velfungerende kapitalmarked å operere i.

I motsetning til hva mange synes å tro, brukes ikke utlånte verdipapirer kun til å spekulere i kursfall. Banker og meglerhus benytter seg i stor grad av papirene selv, slik at de kan utføre sine tjenester på en effektiv måte. For å ta noen konkrete eksempler: En bank eller annen såkalt market maker betjener mange kunder og håndterer mange handler og kan komme i situasjoner der det er solgt flere enheter av et verdipapir enn det er kjøpt. For å dekke en slik short-posisjon har banken behov for å låne inn enheter av det aktuelle verdipapiret.  Alternativet for banken ville i et slikt tilfelle være å ta seg bedre betalt for risikoen gjennom å øke forskjellen mellom kjøpskurs og salgskurs. Et velfungerende lånemarked gjør derfor at det kan stilles smalere kjøps- og salgskurser.

Videre kan banker og meglerhus ha behov for å låne inn verdipapirer for å dekke noe av risikoen de pådrar seg ved å tilby kundene ulike derivatprodukter, for eksempel aksjeopsjoner. Et tredje behov banker og meglerhus kan ha, er å låne verdipapirer for å dekke inn avtalte handler som ikke gjøres opp på avtalt tid (falte handler).

Etter finanskrisen er det blitt mer og mer vanlig å måtte stille sikkerhet for ulike finansielle transaksjoner. Dette vil bli enda tydeligere i tiden fremover, blant annet som følge av nye reguleringer både i Europa og USA (hhv EMIR og Dodd-Frank). I Folketrygdfondet har vi som en følge av disse reguleringene allerede sett økt etterspørsel etter transaksjoner der motparten ønsker å bytte verdipapirer i lånemarkedet for å få tilgang på den type verdipapir de kan bruke som sikkerhet. Vår oppfatning er at denne type etterspørsel vil fortsette å øke.

Fra vårt ståsted opplever vi også at de børsnoterte selskapene selv kan ha ønske om utlån av sine papirer. Det skyldes at Oslo Børs og andre markedsplasser stiller som eksplisitt krav at det skal være et velfungerende lånemarked for en aksje som tas opp på OBX eller andre indekser.  Vi er blitt kontaktet av selskap vi er investert i med ønske om at vi låner ut aksjer nettopp for å tilfredsstille slike krav.

Foreslåtte endringer til verdipapirfondforskriften som for tiden er under behandling hos Finansdepartementet, vil kunne gjøre det enklere for norske verdipapirfond å delta i markedet for verdipapirutlån. På den annen side kan det nye Basel-regelverket gjøre det vanskeligere for bankene å låne fra såkalte ikke-ratede verdipapirfond. Det vil i praksis omfatte mange av de norske verdipapirfondene.  I tillegg blir det interessant å se hva som skjer med den foreslåtte transaksjonsskatten i EU. Dersom denne også skal gjelde for verdipapirlån, kan det potensielt redusere lånemarkedet betydelig. Med andre ord blir det svært avgjørende hva som skjer på lovgivningssiden fremover.

Eksemplene i denne artikkelen er valgt for å vise hvordan utlån av verdipapirer bidrar til mer effektive og velfungerende kapitalmarkeder, og hvorfor en bør jobbe med å videreutvikle dette markedet i Norge.
Det vi ønsker å fremheve, er at lånemarkedet for verdipapirer må sees og vurderes i en større sammenheng, og at det fortjener mer oppmerksomhet enn det har hatt til nå.