Velg språk

  • A+

    Hvordan endre størrelse på nettsidene

    Hold Crtl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Du er her:

Viktig arena

- Ikke avskriv generalforsamlingene som maktarena, sier adm. direktør Olaug Svarva. Hun oppsummerer årets sesong.

Innlegget nedenfor ble sendt debattredaksjonen i Dagens Næringsliv, og ble publisert 16. juni 2014:

Generalforsamlingene:
Hvorfor så stille?

Vårens generalforsamlinger er, med få unntak, gjennomført uten støy. Fra de store aksjonærene har det stort sett vært helt stille. Ikke avskriv generalforsamlingen som maktarena av den grunn.

Av adm. direktør Olaug Svarva, Folketrygdfondet

Når dette skrives, har de aller fleste selskapene på Oslo Børs avholdt årets ordinære generalforsamlinger. I tråd med trenden fra de siste årene er generalforsamling etter generalforsamling blitt avviklet stille og rolig og med tilsynelatende lite engasjement. De få og spredte unntakene vi har sett, er det enkeltpersoner og interesseorganisasjoner som har stått for.

Hvorfor er det ikke mer engasjement på generalforsamlingene når dette formelt sett er aksjonærenes viktigste arena? Det er på generalforsamlingen vi som eiere velger selskapets styre og vedtar viktige saker for selskapet. Det er også på generalforsamlingen alle aksjonærer, de små med like stor rett som de store, kan stille spørsmål og komme med innspill til selskapets ledelse og styre.

Nylig hørte jeg en styreleder sukke og si at det blir kjedelig når det er så lite respons å få fra aksjonærene på generalforsamlingene. Det er ikke vanskelig å forstå hva vedkommende mener, og flere kan ha tenkt samme tanke.

Det er imidlertid mer både utøvet og potensiell makt i generalforsamlingene enn det man kanskje ser ved første øyekast. Jeg vil trekke frem noen forhold for å underbygge dette:

For det første er det slik at når styret kjenner aksjonærenes smertegrense, behøver det ikke bruke generalforsamlingen til å utfordre den. Vi har gjennom de siste årene sett at det generelt er blitt bedre dialog mellom styrene og aksjonærene. Det åpner for at styrene i større grad kan ta hensyn til viktige signaler fra eierne underveis, og at det derfor blir færre overraskelser og mindre konfrontasjon på generalforsamlingene.

Et annet forhold som trekker i samme retning, er at vi har fått allment anerkjent beste praksis på en rekke områder. Slike standarder har vist seg å være en virkningsfull måte å øve innflytelse på. Over tid etableres det en felles forståelse for hva som er akseptabel og god praksis, slik ikke minst Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse er et godt eksempel på. Disse kjørereglene som er utarbeidet i regi av NUES (Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse), har generelt gitt større ryddighet i norsk næringsliv. Dette er anbefalinger som bygger på en grunnleggende respekt for aksjonærenes like rettigheter i et selskap og på en klar rolledeling mellom aktørene. Ved at vi over tid har fått etablert en slik anbefaling som stadig flere følger, har vi som aksjonærer vunnet gjennom med viktige krav og behøver derfor i stadig mindre grad å konfrontere selskapene når vi kommer til generalforsamlingene. 

Det tydeligste eksemplet på dette er lederlønnsordningene. Mens dette tidligere gjerne var det temaet som utløste mest aksjonærmotstand i løpet av vårens generalforsamlinger, er det nå bare noen få unntak igjen der dette fortsatt blir tema. De aller fleste selskapene har tilpasset seg aksjonærenes krav over tid. Tilsvarende gjennomslag kan vi notere oss når det gjelder størrelsen på fullmaktene selskapenes styrer ber sine aksjonærer om å få. Også her har en allment anerkjent beste praksis vunnet frem over tid, og vi møter derfor stadig sjeldnere fullmaktsforslag som vi må stemme mot på generalforsamlingene.

Eksemplene ovenfor kan være med på å forklare hvorfor generalforsamlingene går så stille for seg og hvorfor styrene får oppslutning fra aksjonærene i de fleste saker.

Det vi likevel ikke skal glemme på slutten av en relativt rolig sesong, er imidlertid at generalforsamlingen når som helst kan tas i bruk som kamparena ved behov. Vissheten om det, er i seg selv et maktmiddel.

Alle som er opptatt av gode og ryddige forhold i næringslivet, bør fortsatt hegne om generalforsamlingen som arena. Vi bør også ønske velkommen alle forsøk på å revitalisere generalforsamlingen, slik for eksempel Veidekke gjør når selskapets styre inviterer aksjonærer til en utvidet samling der det er rom også for en mer uformell dialog. Her hos oss er det trolig ingen som kan oppnå å samle verdens interesse om generalforsamlingen slik Warren Buffet gjør under sin årlige seanse i Omaha, Nebraska. Men noe mer nytenkning og engasjement bør det være rom for også her hjemme, både hos selskapene og hos oss som er aksjonærer.