Velg språk

  • A+

    Hvordan endre størrelse på nettsidene

    Hold Crtl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Du er her:

OLJE- OG LAKSEPRISER PREGET 2016

Oljeprisen steg i 2016 og oljeselskapene steg i verdi, men lav aktivitet fortsatte å prege deler av oljeleverandørindustrien. For selskapene i oppdrettsnæringen fortsatte oppgangen i takt med økte laksepriser. Avkastningen til Statens pensjonsfond Norge ble på 7,1 prosent i 2016.

Kapitalen i Statens pensjonsfond Norge (SPN) økte i
2016 med 13,8 milliarder kroner, etter at forvaltningskostnadene på 172 millioner kroner er trukket fra, til 212,3 milliarder kroner. Avkastningen for 2016 ble 7,1 prosent for Statens pensjonsfond Norge (før fratrekk av
forvaltningshonorar).

For deler av norsk næringsliv har også 2016 vært preget
av vedvarende lav aktivitet og svake framtidsutsikter
som følge av oljeprisnedgangen som startet i 2014.
I 2016 steg oljeprisen fra 27,9 dollar fatet i januar til
56,8 dollar fatet ved slutten av året. Oljeselskapene og
deler av leverandørindustrien fikk med det en opptur
i kursene. For andre deler av leverandørindustrien er
situasjonen fortsatt preget av overkapasitet, og antallet
skip i opplag langs norskekysten er nå rekordhøyt. For
noen av selskapene i leverandørindustrien tilsier verdsettelsen av aksjer og obligasjoner at egenkapitalen i
realiteten er tapt. For flere av de andre sektorene er hovedbildet derimot god verdistigning, en utvikling som
delvis er preget av lavt rentenivå, synkende kredittpåslag
og god konkurranseevne for fastlandsøkonomien. Ikke minst er aktiviteten og inntjeningen svært god for
selskapene innenfor fiskeoppdrett.

Totalporteføljen

Avkastningen for totalporteføljen var 7,1 prosent i 2016. Det var 1,2 prosentpoeng bedre enn
referanseindeksen. Ved utgangen av 2016 var aksjeandelen i Statens pensjonsfond Norge 61,1 prosent. Oppgangen i aksjeandelen fra 59,5 prosent ved inngangen til året skyldes høyere avkastning for aksjeporteføljen enn for renteporteføljen. Avkastningen for Statens pensjonsfond Norge var 7,1
prosent i 2016. Det var 1,2 prosentpoeng bedre enn referanseindeksens avkastning før forvaltningskostnader er trukket fra. Aksjeforvaltningen bidro med 1,0 prosentpoeng, mens renteforvaltningens bidrag til den totale differanseavkastningen var på 0,2 prosentpoeng.
Aksjeandelen til porteføljen og referanseindeksen har vært om lag like stor, og aktivaklasseallokering
har derfor ikke vært en kilde til differanseavkastning. Avledede strategier, dvs. verdipapirutlån og likviditetsforvaltning, ga et samlet bidrag til avkastningen til Statens pensjonsfond Norge på 0,1 prosentpoeng.

Last ned årsrapporten 2016 og les artikkelen i sin helhet.

Viktig ved vurdering av differanseavkastning

Differanseavkastning (meravkastning/mindreavkastning) vurderes i forhold til avkastningen av en referanseindeks.

Ved en vurdering av oppnådd differanseavkastning er det viktig å være klar over at en portefølje ikke nødvendigvis vil kunne oppnå samme avkastning som sin referanseindeks
selv om den forvaltes mest mulig indeksnært.

En større andel av forvaltningskostnadene vil være uavhengig av forvaltningsformen. Dette gjelder først og fremst kostnader knyttet til kontroll, avkastningsmåling, prising av porteføljen, risikomåling og risikostyring, regnskapsføring, juridiske prosesser knyttet til motparter og avtaleinngåelser, samt alle tilordnede systemkostnader. For 2016 har vi estimert forvaltningskostnadene for Statens pensjonsfond Norge ved ren passiv forvaltning til 0,04 prosentpoeng. Kostnader knyttet til eieroppfølging vil også være uavhengig av forvaltningsformen og kan anslås til ytterligere 0,01 prosentpoeng. Statens pensjonsfond Norge har de siste årene blitt belastet med et forvaltningshonorar på 0,08- 0,09 prosentpoeng årlig.

Det innebærer at merkostnadene forbundet med aktiv forvaltning kan anslås til om lag 0,03 prosentpoeng over tid.

Ved passiv forvaltning (indeksnær forvaltning) vil det påløpe transaksjonskostnader når innholdet av verdipapirer i de underliggende referanseindeksene endres, når rebalansering av referanseindeksen endrer vektene mellom aktivaklasser og når oppdragsgiver eventuelt beslutter endringer av indekser eller aktivavekter. Over tid har vi estimert transaksjonskostnadene for Statens pensjonsfond Norges for passiv forvaltning med det nåværende mandatet til 0,06-0,08 prosentpoeng årlig. På den annen side vil det være mulig å oppnå utlånsinntekter fra verdipapirer i porteføljen uavhengig av om porteføljen
forvaltes aktivt eller indeksnært. Det er imidlertid en aktiv beslutning om det skal foretas utlån av verdipapirer. Over de siste årene har disse utlånsinntektene, inkludert inntekter fra videreplassering av mottatt kontantsikkerhet, variert mellom 0,03-0,07 prosentpoeng.

Oppsummert vurderer vi at brutto differanseavkastning er et rimelig anslag på verdiskapingen i aktiv forvaltning.