Velg språk

  • A+

    Hvordan endre størrelse på nettsidene

    Hold Crtl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Du er her:

OLJEPRIS OG VALUTA PREGET UTVIKLINGEN

Fallende oljepriser og svakere kronekurs var viktige drivkrefter bak Statens pensjonsfond Norges avkastning på 7,0 prosent i 2015.

Kapitalen i Statens pensjonsfond Norge økte i 2015 med 12,8 milliarder kroner, etter at forvaltningskostnadene på 168 millioner kroner er trukket fra, til 198,4 milliarder kroner. Avkastningen for 2015 ble på 7,0 prosent for Statens pensjonsfond Norge (før fratrekk av forvaltningshonorar).

For deler av norsk næringsliv har 2015 vært preget av lavere aktivitet og svakere framtidsutsikter som følge av oljeprisnedgangen som startet i 2014. For selskapene innenfor oljeleverandørindustrien har dette gitt seg utslag i lavere aksjekurser og kursnedgang for kredittobligasjoner. For flere av de andre sektorene er hovedbildet derimot høy verdistigning, en utvikling som delvis er preget av et lavt rentenivå og at svakere kronekurs har styrket konkurranseevnen.

 

Totalporteføljen

Avkastningen for totalporteføljen var 7,0 prosent i 2015, som var 0,5 prosentpoeng bedre enn referanseindeksen.

Aksjeandelen i Statens pensjonsfond Norge var ved utgangen av 2015 på 59,5 prosent. Oppgangen i aksjeandelen fra 58,1 prosent ved inngangen til året skyldes høyere avkastning for aksjeporteføljen enn for renteporteføljen.

Avkastningen for Statens pensjonsfond Norge var 7,0 prosent i 2015, som var 0,5 prosentpoeng bedre enn referanseindeksens avkastning. Aksjeforvaltningen bidro med 0,4 prosentpoeng, mens renteforvaltningens bidrag til den totale differanseavkastningen var på 0,1 prosentpoeng. Aksjeandelen til porteføljen og referanseindeksen har vært om lag like stor, og aktivaallokering har derfor ikke vært en kilde til differanseavkastning.

Last ned årsrapporten 2015 og les artikkelen i sin helhet.

VIKTIG VED VURDERING AV DIFFERANSEAVKASTNING

Differanseavkastning (meravkastning/mindreavkastning) vurderes i forhold til avkastningen av en referanseindeks.

Ved en vurdering av oppnådd differanseavkastning er det viktig å være klar over at en portefølje ikke nødvendigvis vil kunne oppnå samme avkastning som sin referanseindeks selv om den forvaltes mest mulig indeksnært.

Ved passiv forvaltning (indeksnær forvaltning) vil det påløpe transaksjonskostnader når innholdet av verdipapirer i de underliggende referanseindeksene endres, når rebalansering av referanseindeksen endrer vektene mellom aktivaklasser og når det eventuelt besluttes endringer i investeringsstrategien.

Dessuten vil en større andel av forvaltningskostnadene være uavhengig av forvaltningsformen. Dette gjelder først og fremst kostnader knyttet til eieroppfølging, kontroll, avkastningsmåling, prising av porteføljen, risikomåling og risikostyring, regnskapsføring, juridiske prosesser knyttet til motparter og avtaleinngåelser, samt alle tilordnede systemkostnader.

På den annen side vil det være mulig å oppnå utlånsinntekter fra verdipapirer i porteføljen uavhengig av om porteføljen forvaltes aktivt eller indeksnært. Det er imidlertid en aktiv beslutning om det skal foretas utlån av verdipapirer.