Velg språk

  • A+

    Hvordan endre størrelse på nettsidene

    Hold Crtl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Du er her:

STOR VARIASJON MELLOM SEKTORENE

Positiv avkastning både for aksjeporteføljen og renteporteføljen ga Statens pensjonsfond Norge en avkastning på 10,7 prosent i 2014.

Kapitalen i Statens pensjonsfond Norge økte i 2014 med 17,9 milliarder kroner, etter at forvaltningskostnadene på 140 millioner kroner er trukket fra. Markedsverdien av Statens pensjonsfond Norge var ved utgangen av året på 185,7 milliarder kroner. Avkastningen for 2014 ble på 10,7 prosent for Statens pensjonsfond Norge (før fratrekk av forvaltningshonorar).

Etter at investorenes optimisme og risikovilje globalt økte i 2013, ble 2014 et vendepunkt for deler av norsk næringsliv. Nedgangen i oljeprisen mot slutten av 2014 har ført til nedgang i aksjekursene for selskapene i energisektoren generelt og spesielt for oljeserviceselskapene. For andre sektorer er hovedbildet derimot høy verdistigning i aksjemarkedene. Avkastningen for obligasjoner har også i 2014 vært solid, noe som i stor grad har vært drevet av rentenedgang.

Totalporteføljen

Avkastningen for totalporteføljen var 10,7 prosent i 2014. Meravkastningen ble på 2,1 prosentpoeng. Dette er den høyeste meravkastningen siden kriseåret 2008. Aksjeandelen i Statens pensjonsfond Norge var ved utgangen av 2014 på 58,1 prosent. Ved inngangen til året var aksjeandelen 62,6 prosent. Etter at god avkastning hadde ført til økning av aksjeporteføljen i 1. kvartal og utover i 2. kvartal, ble aksjeandelen tilbakevektet til 60 prosent i tråd med mandatets bestemmelse om rebalansering.

Det ble i alt overført 7,8 milliarder kroner fra aksjeporteføljen til renteporteføljen i løpet av 2. og 3. kvartal i denne tilbakevektingen. Aksjeandelen var dermed høyere i første halvår da aksjemarkedet steg, enn den var i andre halvår da aksjemarkedet hadde svak utvikling. Dette medførte at avkastningen for totalporteføljen ble på samme nivå som for aksjeporteføljen og bedre enn for renteporteføljen.

Avkastningen for Statens pensjonsfond Norge var 10,7 prosent i 2014, og det var 2,1 prosentpoeng bedre enn referanseindeksens avkastning. Høyere avkastning for aksjeporteføljen sammenlignet med aksjereferanseindeksen var hovedårsaken til differanseavkastningen for hele Statens pensjonsfond Norge, med et bidrag på 1,9 prosentpoeng. Også for renteporteføljen var avkastningen høyere enn for rentereferanseindeksen, og renteporteføljen ga et bidrag til den totale differanseavkastningen på 0,2 prosentpoeng. Aktivaallokering mellom aksjer og renter har ikke vært en kilde til differanseavkastning.

Last ned årsrapporten 2014 og les artikkelen i sin helhet.

VIKTIG VED VURDERING AV DIFFERANSEAVKASTNING

Differanseavkastning (meravkastning/mindreavkastning) vurderes i forhold til avkastningen av en referanseindeks.

Ved en vurdering av oppnådd differanseavkastning er det viktig å være klar over at en portefølje ikke nødvendigvis vil kunne oppnå samme avkastning som sin referanseindeks selv om den forvaltes mest mulig indeksnært.

Ved passiv forvaltning (indeksnær forvaltning) vil det påløpe transaksjonskostnader når innholdet av verdipapirer i de underliggende referanseindeksene endres, når rebalansering av referanseindeksen endrer vektene mellom aktivaklasser og når det eventuelt besluttes endringer i investeringsstrategien.

Dessuten vil en større andel av forvaltningskostnadene være uavhengig av forvaltningsformen. Dette gjelder først og fremst kostnader knyttet til eieroppfølging, kontroll, avkastningsmåling, prising av porteføljen, risikomåling og risikostyring, regnskapsføring, juridiske prosesser knyttet til motparter og avtaleinngåelser, samt alle tilordnede systemkostnader.

På den annen side vil det være mulig å oppnå utlånsinntekter fra verdipapirer i porteføljen uavhengig av om porteføljen forvaltes aktivt eller indeksnært. Det er imidlertid en aktiv beslutning om det skal foretas utlån av verdipapirer.