Velg språk

  • A+

    Hvordan endre størrelse på nettsidene

    Hold Crtl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Du er her:

Langsiktighetens fallgruver

Finanskrisens tredje bølge treffer hardest de som trodde de høye råvareprisene ville vare evig. Utfordringen nå er å skjønne hvor mye av nedturen som er midlertidig.

Kronikk av sjeføkonom Thomas Ekeli i Finansavisen 25.11.15

Langsiktighet holdes fram som en fornuftig handlingsregel: Utdanning lønner seg, motsyklisk politikk reduserer ubalanser, og langsiktige investeringer gir høyere avkastning. Men to forutsetninger må være oppfylt for å høste de langsiktige fruktene: Man må ha riktig diagnose, og må kunne stå imot de kortsiktige fristelsene.

Om oljeprisen faller og de økonomiske omgivelsene endres dramatisk, er det et midlertidig fenomen eller en permanent endring? En motsyklisk strategi i møte med en strukturell endring vil gjøre vondt verre. Å tolke en syklisk nedtur som varig endring vil også være verdiødeleggende.

Hvis Folketrygdfondet skal dra nytte av et langsiktig perspektiv i forvaltningen av fellesskapets midler, må vi altså se forskjell på sykliske svingninger og strukturelle endringer. I tillegg gjenstår en krevende gjennomføring i møte med fristelser og motkrefter. Det kan være egen tvil når verden går en imot, og det kan være kritikk fra ens omgivelser når tiden løper og resultatene lar vente på seg.

Historien viser at det er vanskelig å spå hva framtiden bringer, men også at det kan være en rød tråd mellom tilsynelatende uavhengige begivenheter. På få år har negative renter og storstilte kjøp av verdipapirer gått fra å være hjørneløsninger i abstrakte modeller til å bli en allment akseptert del av den pengepolitiske verktøykassen. Årsaken til det store skiftet er å finne i finanskrisens tre bølger: lammelsen av finansvesenet i USA i 2008, fare for sammenbrudd av ØMU-samarbeidet i 2011, og nå sist en krise i framvoksende markeder siden 2014.

Men i etterpåklokskapens lys kan vi ane at disse hendelsene henger sammen. Stikkord er Kinas inntreden i verdensøkonomien, høye råvarepriser, lave renter, optimisme, investeringsoppgang og gjeldsvekst. Først sprakk gjeldsboblen i USA, deretter i Europa og nå sist i råvareproduserende land.

Norge slapp billig unna første og andre bølge av finanskrisen, mens denne tredje bølgen skaper vesentlig større utfordringer for land og selskaper eksponert for olje og råvarer. Mange år med høye råvarepriser og lett tilgang på kapital la grunnlag for store feilinvesteringer og en økonomisk politikk som ikke var bærekraftig. Størst problemer får de som trodde de gode årene var et permanent skifte, eller de som lot seg rive med av den optimistiske stemningen framfor å fokusere på risikobildet og verdiskapingspotensialet på lang sikt.

Utfordringen nå er å skjønne hvor mye av nedturen som er midlertidig. Folketrygdfondets fokus på langsiktighet i forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge har vist seg å være en vellykket strategi. Samtidig er vi oss bevisst at det er krevende å levere høyere risikojustert avkastning enn markedet over tid.