Velg språk

  • A+

    Hvordan endre størrelse på nettsidene

    Hold Crtl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Meny

Du er her:

Om valgkomiteer og makt

Frykten for at valgkomiteenes har tatt makt fra generalforsamlingene er ubegrunnet, skriver adm. dir. Kjetil Houg i en kronikk i Finansavisen.

Valgkomiteenes arbeid er viktig, og derfor har vi valgt å engasjere oss. Folketrygdfondet er nå representert i ti valgkomiteer i norske selskaper.

Rasmussen siterer Johan Sverdrup på at «all makt skal samles i denne sal», og frykter at det kan passe like godt for dagens valgkomiteer som for Sverdrups stortingssal. Johan Sverdrups ord har nok blitt forenklet med tiden. Det han opprinnelig sa, var at Storting og regjering skulle møtes til åpen debatt og makten balanseres (stortinget.no). Dette er sikkert ikke helt overførbart til forholdet mellom valgkomité og generalforsamling, men det finnes likhetstrekk. Slik Stortinget kan forkaste forslag fra regjeringen, kan også generalforsamlingene som selskapenes øverste organ la være å følge valgkomiteenes innstillinger.

Vi diskuterer derfor den uformelle makten som ligger i at valgkomiteen angivelig legger ned mer tid og krefter enn før i sine forberedelser. Det er økende konkurranse om de beste styrekandidatene. Selskapene møter mange krav fra sine omgivelser, og derfor er det viktig å sette sammen et styre med den rette kompetansen.

Valgkomiteens forarbeid kan styrke aksjonærdemokratiet hvis dette er forankret i aksjonærmassen. Man kan nesten snu problemstillingen på hodet: For at vi skal få «all makt i denne sal» (hos investorene), er det avgjørende at man får en innstilling som reflekterer aksjonærenes syn, og som sikrer selskapet et kompetent styre.

Folketrygdfondet stemmer ved alle generalforsamlinger i selskaper der vi er investert, og vi har i år møtt fysisk ved over 30 av dem. Slik deltakelse er viktig for oss, og tilbakemeldingene vi får fra selskapene tyder på at følelsen er gjensidig. Vår stemmegivning er gjenstand for grundig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Har vi avvikende syn fra styret, sender vi en skriftlig begrunnelse. Prinsippene for vår stemmegivning er gjort kjent for selskapene gjennom forventningsdokumenter. Vårt mål er alltid å skape verdier over tid.

Det er ikke realistisk at generalforsamlingen kan bli et møtested for alle aksjonærer. Den vil imidlertid fortsatt være selskapenes øverste organ.

Av Kjetil Houg, administrerende direktør i Folketrygdfondet
Finansavisen 20. juni 2019
Kronikken er et svar på innlegget fra Dag Erik Rasmussen 8. juni 2019.