Velg språk

  • A+

    Hvordan endre størrelse på nettsidene

    Hold Crtl-tasten nede. Trykk på + for å forstørre eller - for å forminske.

Meny

Du er her:

Nok er passe

Folketrygdfondet ønsker at selskapene vi investerer i skal være solide og ha nok kapital, men overskytende kapital bør gå tilbake til investorene, skriver adm. dir. Kjetil Houg i en kronikk i Dagens Næringsliv.

I fjor hadde Folketrygdfondet 252 dialogmøter med selskapene vi er investert i. Kapitalstruktur er ofte på agendaen. Som stor eier i mange norske virksomheter er det naturlig at vi har synspunkter på dette. Vi mener at en effektiv kapitalstruktur bidrar til en god verdiutvikling. Selv om det har vært en positiv i utvikling i mange selskap de siste årene, er det fortsatt selskaper som ikke bruker kapitalen effektivt.

Det er flere mulige forklaringer. For eksempel kan det oppleves som trygt å ha en stor krigskasse, det kan være et ønske om å ha en høy kredittklassifisering, det kan være mangel på gode investeringsmuligheter på kort sikt, frykt for at lånekostnader skal stige i framtiden, sikre kontroll for eiere, eller det kan være at selskapet har for svak kapitaldisiplin og investerer for mye.

Vår holdning er at selskapene må kunne begrunne hvorfor kapitalen beholdes. Hvis det er begrunnet i en klart definert strategi, er det i tråd med vår forventning om at kapitalen blir brukt på en måte som sikrer oss god langsiktig avkastning.

Ofte ser vi imidlertid at det er en svak sammenheng mellom strategi, eller til og med mangelfull strategi, og kapitalbruk. Det er i slike situasjoner vi reagerer. Hvorfor skal et selskap tilbakeholde overskudd hvis det ikke har en god måte å bruke midlene på? Da er det bedre at kapitalen strømmer tilbake til investorene som igjen kan investere i selskaper med et bedre begrunnet kapitalbehov. Lett i teorien, men ofte vanskelig i praksis.

I forventningsdokumentene våre heter det at styret bør angi nødvendig kapitalbehov og -allokering, samt behov for andre vesentlige ressurser fremover. Mål på langsiktig kapitalstruktur bør fastsettes utfra selskapets overordnede strategi og risikovurdering.

Det finnes ikke et fasitsvar på hva som er en effektiv kapitalstruktur. Hvert enkelt selskap har sine unike behov. Selskap i vekstfase trenger mer kapital enn modne selskaper. Selskap i kapitalintensive næringer er mer avhengig av gjeldsfinansiering og dermed en god kredittklassifisering. Modne selskap kan ha høyere gjeldsgrad enn nystartede selskap.

I vår dialog legger vi vekt på at selskapene skal ha tilstrekkelig kapital til å møte sitt behov, men vi sier samtidig at overskytende kapital skal tilbake til aksjonærene. Vi har også normalt en klar preferanse for utbytte framfor tilbakekjøp av aksjer.

Dette betyr at utbyttene gjerne kan variere mye over tid. Noen år er det overskudd og rom for store utbytter. Andre år kan det være nødvendig å bygge opp soliditeten. En utbyttepolitikk som legger stor vekt på at utbyttene skal være stabile over tid kan være en indikasjon på ineffektiv bruk av kapital. En noe bedre variant er å dele ut en forhåndsbestemt andel av overskuddet. Den beste løsningen mener vi er at utbyttet varierer over tid og bestemmes ut fra selskapets definerte strategi og behov for kapital.

Spørsmål om kapitalstruktur er normalt et tema som egner seg best i dialogmøtene med selskapene. I enkelte tilfeller fører ikke dialogen frem, og da kan vi stemme imot saker på generalforsamling.

Målet er at vi som eier kan bidra til en effektiv bruk av kapital, god avkastning på investeringer, og dermed også sterkere selskap som har større mulighet til å lykkes i en stadig sterkere global konkurranse.

Publisert i Dagens Næringsliv 03.05.22

Foto: Shutterstock