SVAK AVSLUTNING PÅ ÅRET I AKSJEMARKEDET OG HØYERE KREDITTPREMIER

Aksjemarkedet avsluttet 2018 med nedgang for året, etter en positiv start som holdt helt frem til tredje kvartal, mens kredittpremiene økte for de fleste utstedere gjennom året. Både aksjemarkedet og kredittmarkedet var preget av høyere volatilitet enn de siste årene.

Totalporteføljen
Avkastningen for totalporteføljen var -0,4 prosent i 2018. Det var 0,8 prosentpoeng bedre enn referanseindeksen.

Kapitalen i Statens pensjonsfond Norge (SPN) ble i 2018 redusert med 1,0 milliarder kroner til 239,2 milliarder kroner etter at forvaltningskostnadene på 159 millioner kroner er trukket fra. Avkastningen for 2018 ble -0,4 prosent for SPN (før fratrekk av forvaltningshonorar). Det var 0,8 prosentpoeng bedre enn referanseindeksens avkastning (se tabell 1).

Folketrygdfondet har i sin strategiske plan for forvaltningen av SPN beskrevet tre ulike hovedstrategier: aksjeforvaltning, renteforvaltning og avledede strategier. Aksjeforvaltningen bidro med 0,45 prosentpoeng til SPNs differanseavkastning, mens renteforvaltningen bidro med 0,27 prosentpoeng. Avledede strategier, i hovedsak verdipapirutlån og likviditetsforvaltning, ga et samlet bidrag til avkastningen til SPN på 0,04 prosentpoeng. Aksjeandelen til porteføljen og referanseindeksen har vært om lag like stor, og aktivaklasseallokering har derfor ikke vært en kilde til differanseavkastning.

Ved utgangen av 2018 var aksjeandelen i SPN 59,0 prosent (se figur 7). Etter god avkastning for aksjemarkedet de siste årene, ble aksjeandelen i første kvartal 2018 tilbakevektet til 60 prosent i tråd med mandatets bestemmelser om rebalansering. Det ble i alt overført 11,2 milliarder kroner fra aksjeporteføljen til renteporteføljen som følge av regelverket om rebalansering. Overføringene ble finansiert gjennom aksjesalg.

Forvaltningskostnadene for SPN på 159 millioner kroner i 2018 var noe ned fra 169 millioner kroner i 2017. Dette skyldes delvis engangseffekter både i 2018 og i 2017, men til en viss grad også kostnadsreduk- sjoner i forvaltningen. Kostnadene målt i antall basispunkter har blitt redusert fra 7,4 basispunkter i 2017 til 6,4 basispunkter i 2018. I tabell 2 er kostnadene fordelt på de ulike hovedstrategiene basert på faktiske kostnader til systemer og ansatte, samt fordelingsnøkler.

Verdensøkonomien
2018 ble nok et år med god vekst i internasjonal økonomi, men med tegn til avmatning mot slutten av året.

En lang periode med solid vekst i verdensøkonomien etter finanskrisen i 2008-09 har gitt lavere arbeidsledighet og høyere inflasjon, som siden 2016 har lagt grunnlag for en forsiktig renteoppgang.

Gjennom 2018 var det imidlertid tegn til at den økonomiske veksten avtok, særlig i EU og Kina, samtidig som et bakteppe av krevende strukturelle og politiske utviklingstrekk bidro til at det er større usikkerhet om vekstutsiktene både på kort og lang sikt. Klimarisiko har begynt å bevege seg høyere på listen over langsiktige risikofaktorer, mens ulike aspekter av politisk risiko preger risikovurderinger for de neste par årene.

Etter en lang oppgangsperiode er det mindre ledige ressurser i økonomien, og sentralbanken i USA har de siste par årene vært opptatt av å normalisere pengepolitikken. Oppgangskonjunkturen er ikke like langt fremskreden i EU, samtidig som oppsvinget allerede dempes av politisk usikkerhet, for eksempel knyttet til handelsrestriksjoner og krevende innenrikspolitiske utviklingstrekk i viktige land som USA, Storbritannia, Italia, Frankrike og Tyskland. Også Kina opplever avtagende vekstrater, dels som følge av en ønsket reformpolitikk og dels knyttet til svakere verdenshandel.

Markedets renteforventninger har falt tilbake, og avstanden mellom kortsiktige og langsiktige renter er redusert. En flatere rentekurve tolkes ofte som at markedsaktører forventer avtagende økonomisk vekst, som erfaringsmessig ledsages av markedsuro.

Norsk økonomi er svært åpen og påvirkes av utviklingen internasjonalt, herunder utviklingen i energimarkedene. Etter det dramatiske fallet i oljeprisen fra over 100 USD/fat i 2014 til under 40 i 2015, steg oljeprisen jevnt og trutt før den mot slutten av 2018 falt markert igjen fra en topp på 86 USD/fat tidlig i oktober ned mot 50 USD/fat ved slutten av 2018. Etter en svakere økonomisk utvikling i kjølvannet av det kraftige oljeprisfallet fra 2014 er norsk økonomi fortsatt i bedring. Omstilling og god vekst, i kombinasjon med en svak krone, har bidratt til bedre inntjening i selskapene.


Last ned årsrapporten 2018 og les artikkelen i sin helhet.

 

Del: