Natur og økosystemer

Bidragene fra naturen er grunnleggende for selskapenes aktivitet, slik som matforsyning, rent vann, energi og karbonregulering. 

Næringslivet må virke innenfor planetens tålegrenser for å stanse og etter hvert reversere tap av natur. Folketrygdfondet forventer at selskapene tilpasser virksomheten i tråd med en naturpositiv omstilling. Dette innebærer at selskapene tar hensyn til kostnadene ved langsiktig naturtap og mulighetene som ligger i å styrke økosystemer.

Tap eller forringelse av natur og økosystemer kan gi vesentlige utfordringer for selskaper som er avhengige av naturressurser eller har høy miljøpåvirkning.  I tillegg er det en tett sammenheng mellom natur -og klimarisiko. En klimavennlig utvikling innebærer også bevaring, restaurering og bærekraftig forvaltning av naturen. 

Det er ulike former for naturrisiko (NOU 2024:2 (1): 

• Fysisk risiko oppstår når tap eller forringelse av natur og økosystemer påvirker selskapenes virksomhet. Selskaper som er direkte påvirket av naturressurser som innen fiskeoppdrett og kraftproduksjon er utsatt, men også forsikring, transport, bygg og anlegg og andre arealkrevende virksomheter. I tillegg er de fleste selskaper eksponert for fysisk risiko gjennom verdikjeden.
• Overgangsrisiko følger av reguleringer, skatter, markedsforventninger, forbrukerpreferanser og teknologisk utvikling. Selskapene som ikke tilpasser seg kan risikere erstatningsansvar, tap av tillatelser, omdømme, markeder og andre utfordringer. Virksomheter med naturpositive og sirkulære forretningsmodeller kan dra nytte av nye muligheter.
• Ansvarsrisiko er knyttet til økonomisk ansvar som følge av naturtap eller skade selskapet har forårsaket eller medvirket til.  

Folketrygdfondets forventinger er rettet til selskaper med vesentlig naturrisiko, og bygger på OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper, FNs Global Compact, anbefalingene fra Task Force on Nature-related Financial Disclosures (TNFD) og Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework (2022). 

• Styret har ansvaret for at naturrisiko og -muligheter hensyntas i selskapets strategi, beslutningsprosesser og incentivordninger, samt at dette reflekteres i rapportering, risikostyring og finansiell planlegging.
• Selskapene bør analysere konsekvensene av ulike naturhendelser på kort og lang sikt for strategi og finansiell planlegging.  Scenarier bør omfatte hendelser med potensielt store konsekvenser, slik som økologisk kollaps, forurensningshendelser eller strengere reguleringer. Selskapene bør også vurdere stresstester av forretningsmodellen mot naturtap i verdikjeden.
• Selskapene bør etablere mål, veikart og tiltak for å håndtere naturrelaterte risikoer, muligheter, påvirkninger og avhengigheter. Fysisk- og overgangsrisiko skal vurderes løpende for hele selskapets virksomhet. Målene bør være realistiske og vitenskapsbaserte, der dette er relevant og tilgjengelig.
• Selskapene bør utforske metoder for å kvantifisere naturrisiko, for eksempel gjennom vurdering av verdien av naturgoder, eksponering for høyrisikoområder eller finansielle konsekvenser av miljøtiltak.
• Selskapene bør jobbe med å utvikle intern naturpris eller skyggepris for å synliggjøre og styre sin naturpåvirkning og -avhengighet. De bør være åpne om forutsetninger, ulike utfallsrom og sensitiviteter – inkludert hvordan selskapet planlegger å håndtere scenarioer og mulige regulatoriske utviklinger.
• Selskapene skal være åpne om hvordan de identifiserer, vurderer og håndterer naturrisiko, også i verdikjeden.
• Selskapene bør rapportere om sin håndtering av naturrisiko i tråd med anerkjente rammeverk og standarder.

[1] NOU 2024: 2 - regjeringen.no