Les Folketrygdfondets innlegg fra høringen om Statens pensjonsfond

Innlegget til styreleder Siri Teigum

På vegne av Folketrygdfondet vil jeg takke for muligheten til å presentere forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge (SPN) for Stortingets finanskomité.

2025 var et begivenhetsrikt år for Folketrygdfondet. Vi gjennomførte for første gang uttak fra SPN, vi startet opp Statens fond i Tromsø (SFT) og vi gjennomførte en omfattende overgang til ny IT-driftsløsning. Tre store milepæler i løpet av ett krevende år preget av geopolitisk uro og betydelig usikkerhet i de globale finansmarkedene. Midt i alt dette har vi levert godt på kjerneoppdraget vårt, som er å sikre høyest mulig avkastning over tid for Folketrygdfondet. Det viser at organisasjonen vår er robust og at rammeverket vi opererer innenfor er godt innrettet.

Statens pensjonsfond Norge vokste med 35,7 milliarder kroner i 2025, til tross for at 11,7 milliarder kroner ble tatt ut for aller første gang. Ved utgangen av 2025 var fondskapitalen 417 milliarder kroner. Avkastningen var 12,7 prosent, som tilsvarer 47,4 milliarder kroner. Aksjeporteføljen leverte 17,2 prosent og renteporteføljen 5,2 prosent. Avkastningen var 0,76 prosentpoeng høyere enn referanseindeksen.

Statens fond i Tromsø passerte 5 milliarder kroner investert den 9. oktober 2025. Allerede i sin første driftsperiode, leverte vi et resultat på 507 millioner kroner – en avkastning på 6,1 prosent og 0,48 prosentpoeng høyere enn referanseindeksen. Det er en meget god start for det nye fondet og for teamet i Tromsø.

Selv om det er verdt å glede seg over disse gode resultatene, må vi også minne om at vi må forvente at resultatene vil svinge over tid. Siden 2007 har vi levert en meravkastning på nær 1 prosentpoeng per år. Den aktive forvaltningen har bidratt med 69 milliarder kroner og utgjør over 16 prosent av fondets samlede verdi i samme periode. Uten rentes rente blir tilsvarende tall 36 milliarder kroner. Styret er fornøyd med at Folketrygdfondet fortsetter å levere god og trygg fondsforvaltning til glede for alle i Norge.

Vi er også fornøyde med at Folketrygdfondet drives kostnadseffektivt. Det samlede forvaltningshonoraret utgjorde 290 millioner kroner i 2025 og kostnadsprosenten var 0,065 prosent. Det er en økning fra 253 millioner kroner i 2024. Veksten skyldes primært økt bemanning, som de nye medarbeiderne våre i Tromsø, prisvekst og investeringer i ny teknologi og IT-verktøy. Men vi skal sette dette i perspektiv: CEM Benchmarking, som på oppdrag fra Finansdepartementet foretar en uavhengig sammenligning, estimerer at referansekostnadene for sammenlignbare fond er 15,1 basispunkter. Vi leverer altså forvaltning av meget høy kvalitet til mindre enn halvparten av det andre betaler. Det er styret tilfreds med.

2025 markerte også den formelle avviklingen av Statens obligasjonsfond. Etter Stortingets vedtak i juni 2025, er fondet nå avviklet. Fra oppstart i 2020 vokste fondets kapital med 957 millioner kroner – et godt resultat for et fond opprettet midt i en pandemi for å støtte norsk næringsliv. Vi er stolte av å ha bidratt da det var behov for det, og vi er glade for at avviklingen ble gjennomført på en kontrollert og verdimaksimerende måte.

I alle de nevnte prosessene har dialogen mellom styret og administrasjonen vært konstruktiv og samarbeidet godt. Kjetil Houg vil nå gå nærmere inn på noen av disse forholdene og på Folketrygdfondets investeringsaktiviteter.

Innlegget til administrerende direktør Kjetil Houg

Takk, Siri. Folketrygdfondet er i vekst. Med Tromsøkontoret hadde vi ved utgangen av 2025 et team med forvaltere og analytikere i to byer, med felles kultur, felles prosesser og et felles nordisk perspektiv. Nye folk betyr ny energi, og vi merker allerede at satsingen i nord gir oss en bredere plattform for å bli en enda bedre forvalter. Selv om fem nye personer ikke høres mye ut betyr det flere nye ideer og perspektiver på forvaltningen, og betydelig større tilstedeværelse i Norden.

Kontoret i Muségata 1 investerer i det nordiske small cap universet i tråd med mandatet, og vi merker stor interesse for fondet og virksomheten. Vi opplever at satsingen treffer godt, vi har lyktes med å rekruttere dyktige medarbeidere, og vi er nå fullinvestert siden februar i år. Avhengig av vedtak her i Stortinget vil neste skritt være en økning av rammen fra 15 til 30 milliarder kroner, noe som vil la oss realisere mer av potensialet i fondets mandat.

En kapitalforvalter driver stort sett med data, og for å være en god forvalter må vi ha gode systemer og teknologiløsninger. Som Siri var inne på, har vi vært gjennom store driftsendringer. Vi investerer i mer framtidsrettede løsninger og erstatter utdaterte systemer med nye. Det betyr økte kostnader på kort sikt, men som vil gjøre oss i stand til å levere kostnadseffektiv og god forvaltning fremover. Investeringene har vært spesielt viktig nå som vi er spredt over flere lokasjoner, og for å kunne integrere nye teknologiske løsninger og kunstig intelligens i forvaltningen mer effektivt. 

Vi har i løpet av 2025 gjennomført en overgang til ny IT-plattform med ekstern og skybasert drift. Det har krevd mye oppmerksomhet i organisasjonen, men vi er nå i mål og erfaringene så langt er gode. Vi har også over tid arbeidet med å effektivisere og digitalisere alle våre prosesser. I første kvartal alene gjennomførte vi over 3000 aksjehandler, og nær 100% av disse gikk igjennom våre systemer uberørt av menneskehender.  Vi blir aldri ferdig med teknologiutvikling, men har nå tatt et stort steg.

Stortinget vedtok en uttaksmodell for SPN og Folketrygdfondet har utbetalt de første uttakene på til sammen 11,7 milliarder kroner i 2025. Gjennomføringen av dette har gått smertefritt. Uttaksordningen vil over tid bidra til å redusere eierandelsutfordringen for fondet. Ordningen er imidlertid ikke egnet til å motvirke effekten av raske økninger i eierandel for eksempel knyttet til rebalanseringer eller større avnoteringer fra Oslo Børs. 

La meg si noe om hvorfor Folketrygdfondet er viktig – ikke bare for å levere avkastning, men som fundament for norsk næringsliv. Vi er i dag den største institusjonelle investoren på Oslo Børs, med over 5 prosent av børsen og over 10 prosent av hovedindeksen. I elleve norske selskaper er vi største aksjonær.

Det norske kapitalmarkedet er begrenset. I selskaper der vi er størst er det lite trolig at andre norske investorer vil kunne overta vår rolle. Selv om vi ser tegn til økt privat strategisk eierskap på børsen er det nok fortsatt slik at vi også spiller en rolle i å sikre nasjonal forankring av mange selskaper som ellers ville endt opp utenfor Oslo Børs. I selskaper hvor vi ikke er størst spiller vi ofte en avgjørende rolle i å ivareta minoritetseiernes interesser. Det er en forutsetning for tillit, for velfungerende markeder og for verdiskaping i noen av landets viktigste selskaper. Ved eierskifter og i oppkjøpssituasjoner ser vi at andre institusjonelle eiere fort kaster kortene. Utsiktene til å stå i langvarige prosesser for å sikre finansielle verdier veies opp mot kostnaden ved å binde kapital, og det blir fristende å gjøre som Peer Gynt å gå rundt Bøygen. Vår vurdering er alltid finansiell, men vi vektlegger også det langsiktige perspektivet. Hvis vi konsekvent overlater til andre eiere å ta ut verdipotensialet i et selskap, vil dette undergrave fondets interesser over tid. Da kan det noen ganger være en bedre løsning at vi, og andre, som er store eiere på børsen bidrar til verdiskaping i selskapene ved å sikre at de har god ledelse, god tilgang på langsiktig kapital og klare forventninger til verdiskaping. 

Det er i denne sammenhengen interessant hvordan de nordiske landene har endt opp med ulike eierskapsstrukturer. Norge og Finland skiller seg ut med et betydelig statlig strategisk eierskap, mens det strategiske eierskapet i Sverige er mer dominert av private investeringsselskap, og i Danmark av private stiftelser. Vi har gode erfaringer i Norge med eierstrukturer hvor det er en god blanding av ulike institusjonelle, offentlige og private eiere. I Folketrygdfondet er vi opptatt av at vi skal være forutsigbare og kommersielle i møtet med det enkelte selskapets ledelse og øvrige aksjonærer og kreditorer.  På sikt håper vi å se flere strategiske private eiere i norske selskaper. Det vil kunne bidra til mer langsiktig eierskap.