3 saker som preget årets generalforsamlingssesong – dette stemte vi imot

Godtgjørelsesordninger til ledende personer og styresammensetning var sentrale saker i årets generalforsamlingssesong. Totalt har vi stemt imot 58 styreforslag i løpet av våren.
Bilde
Foto: CF Wesenberg

Generalforsamlingen er en viktig arena for aksjonærene, og vi stemmer i alle selskaper hvor vi er investert – både i Norge og i Norden.  

Godtgjørelsesordninger av urimelig omfang uten maksimumstak 

I det norske markedet var det først og fremst godtgjørelsesordninger til ledende personer vi stemte imot. 

– De vanligste grunnene til at vi stemmer imot slike ordninger er urimelig omfang grunnet manglende maksimumstak på ordningen, forteller Folketrygdfondets Annie Bersagel.

På flere av generalforsamlingene stemte vi også imot emisjonsfullmakter. Dette var hovedsakelig fullmakter tilknyttet aksjebaserte incentivordninger, som der vi har stemt mot ordningen. Som hovedregel er det positivt at ansatte og styremedlemmer eier aksjer i selskapet ettersom det motiverer til langsiktig verdiskaping.  

I sakene vi stemte imot manglet derimot incentivordningene tak, noe som vil kunne føre til urimelig overføring av verdier fra aksjonærene til ledende personer i selskapet. 

Etter vårt syn bør ikke styremedlemmer omfattes av insentivbaserte ordninger. Dette fremgår også av Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Det er uheldig om styret forvalter en incentivordning de selv deltar i.  

CEO i styret fortsatt en utfordring i Norden  

Vi har også vært aktive på generalforsamlinger i våre nordiske naboland. Majoriteten av sakene vi stemte imot her, var knyttet til at administrerende direktør også sitter i selskapets styre. Dette ser vi spesielt Sverige, ifølge Bersagel.  

– Svensk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse åpner for at opptil ett medlem av konsernledelsen kan sitte i styret. Det mener vi er uheldig, da en av styrets hovedoppgaver er å kontrollere ledelsen i selskapet.   

Derfor stemmer vi ofte imot forslag om at ledende ansatte også sitter i styrene. Styrets kontrollfunksjon gjør uavhengighet til et viktig prinsipp med tanke på styresammensetning. 

I Norge er det forbudt for konsernledelsen i ASA-registrerte selskaper å sitte styret. Selskaper registrert i for eksempel Luxemburg, kan gjøre dette uten å bryte loven, men vil da bryte med Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) sine anbefalinger.  

I våre stemmeforklaringer kan du lese begrunnelse på stemmegivningen i hver enkelt sak.  

Del: