Under høringen var det innlegg ved finansminister Trygve Slagsvold Vedum, sentralbanksjed Ida Wolden Bache, administrerende direktør for NBIM Nicolai Tangen, Folketrygdfondets styreleder Siri Teigum og Folketrygdfondets adm.dir. Kjetil Houg.
Les innlegget fra Folketrygdfondet her:
Høring i Stortingets finanskomité 03.05.22 om Statens pensjonsfond. Innledninger ved Folketrygdfondets styreleder Siri Teigum og administrerende direktør Kjetil Houg:
På vegne av Folketrygdfondet vil jeg takke for anledningen til å presentere forvaltningen av Statens pensjonsfond Norge for Stortingets finanskomité.
Folketrygdfondet skal levere høy avkastning over tid, og 2021 ble nok et godt bidrag.
2021 var preget av solid aktivitet i verdensøkonomien med vekst godt over trend i store deler av verden. I Norge var også den økonomiske utviklingen preget av gjeninnhentning, økt kapasitetsutnytting og fallende arbeidsledighet.
Avkastningen for aksjeporteføljen var på 24,9 prosent. Det er 1,3 prosentpoeng høyere enn referanseindeksen for aksjer. Avkastningen til renteporteføljen var på -1,4 prosent, som var 0,6 prosentpoeng høyere enn referanseindeksen for renter. Samlet fikk Folketrygdfondet en avkastning på 14 prosent i 2021. Det er 1 prosentpoeng bedre enn markedet. Resultatet for våre felles sparepenger ble 41 milliarder kroner i 2021. Det er ny rekord. Resultatene kommer av et sterkt aksjemarked og god forvaltning.
Statens pensjonsfond Norge, SPN, hadde pr. 31. desember 2021 en kapital på 333 milliarder kroner. Kapitalen er plassert som innskudd i særlovselskapet Folketrygdfondet, som forvalter midlene i eget navn i det norske og nordiske markedet etter et mandat fastsatt av Finansdepartementet og forankret i Stortinget.
Bidraget fra aktiv forvaltning fra siden 2007 er 1,0 prosentpoeng årlig, som i kroner og øre summerer seg til om lag 43 milliarder kroner i meravkastning for fellesskapet. Det er nesten 13 prosent av vår kapital.
Styret er godt fornøyd med disse resultatene, men det skal sies at de er i overkant av det vi legger til grunn at forvaltningen skal levere over tid.
I desember 2019 ga Folketrygdfondet et råd til Finansdepartementet om hvordan mandatet kan justeres slik at vi har det best mulige utgangspunkt for en fortsatt god forvaltning av Statens pensjonsfond Norge. Utgangspunktet for vårt råd var at mandatet vi forvalter etter er godt, men at vi på et tidspunkt må få en avklaring på hvordan eierandelsutfordringen skal håndteres. Denne problemstillingen kan bli akutt ved en brå nedgang i aksjemarkedet.
Folketrygdfondet anbefalte en økning av investeringene i Norden og en tilsvarende reduksjon i Norge. Vi står fast ved vår anbefaling. Finansdepartementet har i ettertid både vurdert en uttaksmodell og økt Norden-andel, uten at endelig konklusjon er truffet. Folketrygdfondets mål er å kunne levere best mulig avkastning på fellesskapets sparepenger. Dagens mandat har fungert godt siden 2007, men fremover kan det bli mer utfordrende å nå målet innenfor eksisterende mandat.
Folketrygdfondet har høye ambisjoner. Vårt mandat krever at vi skal ha en strategisk plan for hvordan vi skal nå de mål som er satt for oss om høyest mulig avkastning etter kostnader over tid. I 2021 har Folketrygdfondet styre og administrasjon derfor fornyet den strategiske planen. Til grunn for strategisk plan ligger våre hovedmål om å være en ansvarlig kapitalforvalter som bidrar til verdiskaping og oppnår meravkastning gjennom aktiv forvaltning, ha tillit og godt omdømme, samt ha en kompetent og engasjert organisasjon som driver effektivt.
Ny strategisk plan dekker alle aspekter ved vårt oppdrag. Vi er særlig oppmerksomme på at planen skal søke å utnytte våre særpreg og etablere en robust investeringsstrategi som står seg over tid. Den nye strategiske planen bygger derfor i stor grad på etablerte strategier. Styret er i tillegg spesielt oppmerksomme på endringer i våre rammebetingelser som økt oppmerksomhet rundt klimarisiko og økt aktivitet innenfor Folketrygdfondets eierskapsaktiviteter. Det er også viktig for styret at Folketrygdfondet framstår som en attraktiv arbeidsplass som kan tiltrekke seg og utvikle talent.
Økende kapital, nye reguleringer, krav til IT-sikkerhet og offentlighetens forventninger til åpenhet er forhold som må møtes med kompetanse og kapasitet i organisasjonen. Folketrygdfondet har en sterk organisasjonskultur å bygge videre på. Vi har styrket vår organisasjon gjennom nye rekrutteringer og vil opprettholde vår rolle som ledende finansielt miljø der medarbeiderne kjennetegnes ved høy kompetanse, omstillingsevne, forretningsmessig forståelse, personlig integritet og respekt for Folketrygdfondets rolle.
Folketrygdfondet har et ansvarsfullt og spennende oppdrag i forvaltningen av Statens pensjonsfond. Vi er stolte av å bidra til fellesskapet, og vi er stolte av de resultatene som er skapt så langt. Vår nye strategiske plan som styreleder har redegjort for staker ut kursen videre. For å lykkes med vår forvaltning må vi klare å utnytte våre særpreg og fortrinn. Jeg vil kommentere på enkelte av disse.
Vår størrelse i det norske markedet er en utfordring når det gjelder likviditet og posisjonering, men er også en fordel når det gjelder eierskapsarbeid og tilgang på ledelsesressurser i selskapene vi investerer i. Vi hadde ved utgangen av 2021 en topp 3 posisjon i 52 selskaper, og vi hadde 252 dialogmøter gjennom året, mange av dem med styreleder eller administrerende direktør i selskapet. I tillegg sitter vi nå i 16 valgkomiteer, noe som er en kraftig økning fra tidligere. Arbeid i valgkomiteer gir oss en anledning til å bli bedre kjent med selskapet. Når vi kjenner selskapene godt har vi bedre forutsetninger for å lykkes med forvaltningen vår.
Vårt nordiske mandat gjør oss også til en bedre forvalter. Ved å kjenne til et større utvalg av sterke nordiske selskap, får vi overføringsverdi til vår forvaltning, og til eierskapsarbeidet. Vi får også en bedre risikostyring av porteføljen ved at vi har flere investeringsalternativer og flere muligheter til å utnytte våre strategier.
Jeg vil også trekke fram at vi er en motsyklisk forvalter med store posisjoner. Rebalansering av porteføljen følger av mandatet, men vi tenker også motsyklisk i vår aktive forvaltning. Dette bidrar til å stabilisere markedet, og gir oss en mulighet til å kjøpe når andre selger, og til å selge når andre kjøper. Vi tåler svingninger i markedet godt, og kan utnytte dette på en troverdig og effektiv måte.
Vår strategiske plan er basert på at vi har flere ulike delstrategier som skal spille på lag. Noen er av kortsiktig karakter, mens andre er mer langsiktige. Eksempelvis har vi truffet godt med strategien om å utnytte tidsvarierende premier, markedssvingninger, i obligasjonsmarkedet, og vi har det siste året hatt høy avkastning fra strategien om å unngå overoptimisme i aksjemarkedet. Dette er strategier med et relativt kort perspektiv. Vi har også hatt gode resultater fra mer langsiktigte strategier som å investere i kvalitetsselskaper.
Det er i mandatet vist til at velfungerende markeder bidrar til god avkastning over tid. I løpet av 2021 gjennomførte vi transaksjoner for over 60 mrd kroner. Vi deltok i aksjeemisjoner eller børsintroduksjoner i 16 ulike selskap. Samtidig gjennomførte vi i 2021 obligasjonstransaksjoner for over 50 mrd kroner, hvor vi deltok i overkant av 200 emisjoner. Samlet sett har vi i stor grad bidratt til likviditet og kapitaltilgang til markedet også i 2021. Våre medarbeidere er også ettertraktede i sentrale roller i foreninger og utvalg. Norsk Utvalg for Eierstyring og Selskapsledelse (NUES) arbeider med å etablere gode kjøreregler i markedet. Her har vi nå lederen av utvalget. Finansanalytikerforeningen jobber med å sikre kompetanse og tilgang på talent til finansbransjen. Her har vi flere personer som deltar aktivt, og vi har nå også styrelederen her. Vi sitter eksempelvis også i styret i Norsif som jobber med å spre kunnskap om ansvarlig forvaltning.
Det grønne skiftet har i stor grad påvirket markedet også i 2021. Selskaper innen fornybar energi hadde svært høy avkastning på sine aksjer i 2020, og en tilsvarende kraftig korreksjon i 2021. I andre enden av skalaen finner vi energisektoren som er dominert av oljeselskaper med en nedgang på 19,5% i 2020 og en oppgang på 46,6 % i 2021. Oppgangen for energiselskaper har fortsatt med full styrke i 2022 og sektoren er igjen den største sektoren på Oslo Børs. På tross av dette ble Oslo Børs slått av den svenske børsen i 2021. Over tid ser vi fortsatt at Oslo Børs henger klart etter de øvrige nordiske land.
Vi bruker som nevnt betydelige ressurser på eierstyring. Jeg vil trekke fram tre viktige aktuelle tema.
Det første er kapitalstruktur som er det tema vi oftest tar opp. Selskapene må etter vår mening ha en effektiv kapitalbruk som også er forankret i en tydelig strategi. Selskapet skal ha tilstrekkelig kapital til å sikre likviditet, soliditet og investeringsplaner, men overskytende kapital skal tilbake til investorene. Her har det vært et forbedringspotensial, men vi ser at det går i riktig retning.
For det andre ser vi en klar oppgang i dialog knyttet til klima og miljø. Dette var i 2021 et tema på halvparten av våre dialogmøter. Feltet er fortsatt krevende med mangel på felles rapporteringsstandarder og regulering. Vår erfaring er at dette er et tema som også tas opp av selskapene selv i møte med oss. Klima, miljø og bærekraftspørsmål er i økende grad en integrert del av selskapenes strategi, og flere velger også å etablere konkrete målsettinger på dette feltet.
Det tredje tema jeg vil trekke fram er styrets ansvar og kompetanse. Vi ser at det blir stadig mer krevende å sitte i styret for de største selskapene, spesielt vervet som styreleder tar betydelig tid, og krever tung erfaring og kompetanse. Det er ikke uvanlig at en styreleder bruker opp mot 50% av all sin tid på et slikt verv. Styrevervet har også blitt mer komplekst i tråd med økte krav. Vi erfarer at det er en stadig mer krevende jobb å rekruttere kompetente styremedlemmer. Noe skyldes også at det har kommet mange flere selskaper både på og utenfor børs slik at etterspørselen etter relevant styrekompetanse har økt. Dette fører til at søkeprosessene blir mer tidkrevende og kostbare, og understreker den viktige jobben som gjøres av selskapenes valgkomiteer.
Til slutt vil jeg si at vi ser fram til komiteens behandling av stortingsmeldingen, ser fram til eventuelle spørsmål, og takker for anledningen til å redegjøre for vår forvaltning av Statens pensjonsfond Norge.